Juryens formann, den lenge bortreiste Bits & Bytes-redaktøren, var i slett lune da han gjennomgikk årets kandidater til de alternative årsprisene. De siste forlydende om hans oppholdssted etter at han forsvant fra den norske fellesstanden på CeBIT i Hannover i mars 1991, går ut på at han tilbringer mye av tiden på puben "Bitter & Lemon" i London, hvor han forsøker å drukne sine sorger. Etter det vi forstår er han meget bitter etter å ha bli slått i oppløpet i Englands første årlige konkurranse for fordrukne poeter.
Kopiering er den beste form for heder, blir det sagt. Det er nok derfor alle andre dataorganer følger i Bits & Bytes sine fotspor når det gjelder å dele ut priser i hytt og pine ved årets slutt. Men ingen priser kommer opp mot de originale "De Alternative Årsprisene".
"Vinneren av konkurransen, den 80 år gamle Bert Stevens, vant ufortjent med et intetsigende dikt", rapporterer B&B-redaktøren fra puben. Selv ble han diskvalifisert etter å ha drukket dobbelt så mye som de foreskrevne 1,8 liter øl eller seks glass med vin eller sprit. Han hevder dessuten at en av de andre konkurrentene, Liam O'Meara, stjal konseptet hans med diktet:
You gave me wine to drink
Then told me it was water
And now that I am drunk
You say I should be sober
Why is this I wonder
For you drank as I
Do you need someone to guide you
On your homeward path
"Jeg satt der med Liam og fortalte ham om hvordan jeg fremdeles forsøker å finne veien hjem etter besøket på den norske fellesstanden, rapporterer en omtåket Bits & Bytes-redaktør. -- Han tok opp tråden med det samme. Det er jo min livshistorie han har skrevet! Og det rimer ikke engang, stønner han.
Det er derfor fare for at kommentarene til årets alternative priser fremstår bitrere enn vi er vant til fra den kanten. Her følger de, uredigert, overbrakt via kurér, direkte fra Bitter & Lemon.
Televerkets Tele-Mobil og konkurrenten Netcom tok seg på sin side den frihet å humre i det skjulte, mens de med alvorlig røst offisielt bedyret at det jo slett ikke var meningen at det skulle være slik, men dessverre, dessverre, gjort er gjort.
Forløpet fra ovenstående GSM-sak kan stort sett repeteres: Televerkets Tele-Mobil og konkurrenten Netcom, samt de internasjonale organisasjonene bak, tok seg på sin side den frihet å humre i det skjulte, mens de med alvorlig røst offisielt bedyret at det jo slett ikke var meningen at det skulle være slik, men dessverre, dessverre, gjort er gjort. Noen får heller gjøre noe med høreapparatene og de andre dingsene som ikke er kompatible med GSM (Guttas Største Molboprosjekt).
Så han gikk til et konkurrerende forlag med den nye boken. Det var bare det at det første forlagets avslag var basert på at det siste manuset lignet alt for mye på det første. Gottschalk hadde vært svært kreativ vedrørende sin gjenbruk av passuser han allerede hadde formulert og gitt ut i sin første bok om emnet.
Dermed gikk det første forlaget til sak mot det siste, med anklager om plagiat.
Gottschalk selv stilte seg nokså uforstående til disputten, og understreket da også at ingen hadde gått til sak mot ham personlig. Underforstått skal vi vel forstå det slik at han ikke kunne hjelpe for at forlag nummer to hadde plagiert hans første bok?
Gottschalk har også tidligere gjort seg bemerket i klippe-og-lime sammenhenger, og i et slikt helhetsperspektiv var det ingen tvil i juryen om hvem som skulle få denne utmerkelsen.
De som advarte fikk rett. Overskridelsene i prosjektet har vært mange og lange. Fremdeles halter Tress 90. Kanskje neste år?
En bedre måte å filtrere bort de beste ansatte på i en bedrift finnes vel ikke. De som er så heldig å få jobben sin tilbake enda en gang, er de som ikke fant noen annen jobb i mellomtiden.
Juryen ser fram til at (henholdsvis) barn, kvinner, journalister og datadirektører også skal tre inn i det celebre selskap av døgnkontinuerlig overvåkede individer, hvis påmonterte teknologiske vidunder kan hindre dem i å forsere (henholdsvis) gater, dører, dører, hva som helst, og/eller advare de tilstedeværende (henholdsvis) bilister, ektemenn, datadirektører og folk flest mot (henholdsvis) deres tilstedeværelse, deres ankomst, deres ankomst og deres blotte eksistens."
Redaksjonen har latt seg stimulere til denne dramatiske overfokuseringen på Syversens person ikke minst på grunn av hans alltid velvillige opptreden foran kameraet. Et glimrende eksempel på denne villigheten er vedlagte bilde, hvor en tilsynelatende sørgmodig Syversen sitter på en benk med hodet i hendene. Tittelen var "Syversen på pinebenken".
Ryktene vet å fortelle at desksjefen i Computerworld måtte gjøre det tøffe valget mellom å trykke et bilde av Syversen smilende foran et sirkus-telt under tittelen "Sirkus Olivetti" eller pinebenken-bildet.
Valget falt på det siste, som vi gjengir under, in extenso.
FRIR: Årets mediefrier er åpenbart Lasse Syversen, her på pinebenken.
Juryen uttaler: Riktignok er teknologien bak MS160 lovende, men slapp nå litt av da, mann!"