
			November

Arbeidsplasser i fare

I november sviktet Televerket sin egen utviklingsgruppe. Bedriften har fått en kjempemulighet for å skape nye arbeidsplasser basert på utvikling av den norske søkechipen, MS 160. Men Televerkets styre er isteden mest opptatt av å slanke staben.

BRITT WANG LøVVIK

Microways norskutviklede søke-chip, MS 160, vinner annerkjennelse verden over. Utviklingsgruppen TNM (Televerkets Nye Muligheter) har rettigheter på å utvikle og selge løsninger for chipen. Men mangelen på fagfolk gjør at muligheten til å utvikle nye arbeidsplasser kan renne ut i sanden.

Allerede i august lovet Televerkets styre at det skulle komme fortgang i arbeidet med søke-chipen i TNM. Siden har det skjedd lite. Nå ønsker Tele- og Dataforbundet å ta affære.

Forbundsleder Tore Lundberg vil ta initiativ til et personlig møte med Televerkets administrerende direktør Tormod Hermansen for å diskutere saken.

-- Utviklingen av programvare til søkebrikken er et forretningsområde som kan sikre mange arbeidsplasser i TNM. I august tok vi opp med Televerkets styre at det skjedde lite med arbeidet med brikken. Vi ble lovet at det skulle komme fortgang i saken. Siden har vi ikke hørt noe, opplyser Lundberg.

Bekrefter problemer

Ved årsskiftet vil over 3.000 ansatte være overført fra Televerket til TNM. 320 av disse er engasjert med å tilføre Televerket nye forretningsområder. Målet er å skape nye lønnsomme arbeidsplasser for de som må forlate Televerkets ordinære virksomhet.Tormod Hermansen hevdet den gang TNM ble opprettet at TNM var den største og mest dristige satsingen på å beskjeftige overtallige som er gjort i Norge

Med rettigheter til å lage programvare-løsninger rundt Microways søkechip er muligheten tilstede. Men mangelen på kompetanse gjør at arbeidet står i stampe i TNM. Samtidig utvikles MS 160 for fullt i andre miljøer. Direktør Odd Lohne i TNM bekrefter at manglende kompetanse er et problem. -- For oss er MS 160 et prosjekt hvor vi samarbeider med andre. Vi har ikke kommet så langt at vi har funnet konkrete anvendelser for brikken. Men det er riktig at det er et stort problem å skaffe egnede prosjektledere og folk med spesialkompetanse, bekrefter Lohne.

Ensom

På Minde, utenfor Bergen, sitter en entusiastisk prosjektleder Terje Sagstad i TNM og utvikler programvare for å utnytte brikken i multimedialøsninger. Opprinnelig skulle programvaren vært vist under Windows Expo tidligere i høst. Når programmeringsjobben er ferdig -- og produktet kan kommersialiseres -- er uklart. Sagstad bekrefter at det er mangel på kompetanse som stikker kjepper i hjulene. -- Det er ikke riktig å si at jeg sitter her og jobber alene. Men det er mest kontorpersonale og teleteknikere som er plassert her. Det er begrenset hva disse kan tilføre dette prosjektet. Vi kan jo ikke akkurat begynne å ansette flere folk i TNM på eget initiativ heller, fortviler prosjektleder Sagstad.

MÅ SVARE: Administrerende direktør Tormod Hermansen i Televerket vil bli avkrevd et svar fra Tele og Dataforbundets leder Tore Lundberg.

Tapte 40 millioner på datakrim

Bare en av seks bedrifter anmelder datakriminalitet til politiet. Dette viser en ny undersøkelse fra NHO. Undersøkelsen omfatter 477 bedrifter og viser at datakriminalitet koster norske selskaper 500 millioner kroner i året.

Bak rapporten står Næringslivets Sikkerhetsråd. Direktør Helge Størkersen sier at kriminelle i stadig større grad tar i bruk datateknologi.

Årsaken til at 43 prosent av de rammede bedrifter unnlater å anmelde forholdet til politiet, er at de ikke har tro på politiets kompetanse til å etterforske slike saker.

Allianse skal lage nytt enhetsregister

Etter drakampen med Andersen Consulting og NIT, trakk Allianse det lengste strået. Allianse Informasjonssystemer fikk utviklingskontrakten for det nye enhetsregisteret i Brønnøysund. Kontrakten har en verdi på 15 millioner kroner.

Enhetsregisteret skal settes i drift 1. mars 1995, og skal inneholde grunnleggende opplysninger om alle juridiske personer, og sørge for at alle foreninger, kommuner og andre organisasjoner får tildelt et organisasjonsnummer på samme måte som personer utstyres med personnummer.

Comma møter veggen

Det tidligere så lønnsomme dataserviceselskapet Comma tjener ikke like mye penger som før. Vedlikeholdsinntekter fra den Norsk Data utviklede Sintran-plattform var lenge en kjærkommen melkeku for ND-datteren Comma. Dette har også flere av kundene begynt å oppdage. Dyre ND-maskiner byttes ut i stadig større tempo.

Dataserviceselskapet Comma greier heller ikke å kompensere for stadig fallende serviceinntekter fra gamle Norsk Data maskiner. Inntektssvikten har vært dramatisk siden Comma la frem sitt rekordresultat på 90 millioner i fjor.

Første halvår i år tjente selskapet 20 millioner av en omsetning på 277 millioner. "Vi tror Sharning & Co. skal henge i dersom de klarer å klemme 30 millioner ut av bunnlinjen i år", skriver Computerworld.

Mere tap

ICL må notere et tap på 200 millioner kroner de tre siste årene i Norge. Arvid Øye har sittet i selskapets direktørstol siden januar. Da han overtok omsatte 230 ansatte for 331 millioner kroner. I år vil ICL oppnå en omsetning på 300 millioner kroner med 140 ansatte.

Øye legger i ikke fingrene i mellom når han beskriver selskapets situasjon. Som så mange andre ryddegutter fikk han erfare at jobben ble tøffere enn først antatt.

Tvil om anbud

Mange i databransjen stiller spørsmålstegn ved Postdirektoratets anbudspolitikk. I januar sendte Postdirektoratet ut tilbudsforespørsel på rutere til Postverket. En sentral del av forarbeidet ble utført av en av en av Postdirektoratets rådgivere. I vår fikk Telematikksystemer, hvor kona er salgssjef, kontrakten. Kontrakten har en verdi til omtrent 10 millioner kroner.

-- Med utgangspunkt i statens innkjøpsregler kan vi ikke se at den ansatte i Postverket har gjort noen feil, eller på noen måte vært partisk, sier informasjonsdirektør Petter Skjelstad i postens sentralledelse. Jussprofessor Carl August Fleischer mener imidlertid at forholdet kan rammes av forfaltningslovens paragraf seks som beskriver habilitetsreglene for offentlige ansatte.

-- Beløpet i denne saken er av en slik størrelse at det er klart at ektefellen kan få fordel av kontrakten som er inngått. Denne saken ligger klart innenfor rammene av hva som dekkes av forvaltningsloven, uttaler Fleischer.

Salget av Winix falt i fisk

Departementet fikk inn tre bud på statens aksjer, men KUF ville ikke gi de garantier som kjøperne krevde. Den mest interessante kjøperen var Norsk Forsvarsteknologi (NFT) på Kongsberg. Selskapets informasjonssjef, Jan E. Andersen, avviser imidlertid spekulasjonen. Uansett er det lite trolig at NFT vil bekrefte en slik interesse all den stund aksjekjøpet ikke ble noe av.

De to andre Winix-interessentene er Modell Data i Bergen og Total Communication Systems i Trondheim. Begge har vært forhandlere av Winix, og ble ikke ansett som ønsket av departementet.

Styret i Winix håpet til siste stund at den tredje aktøren, kun omtalt som et større, norsk selskap, skulle få tilslaget. Men departementet vegret seg for å gi visse garantier til den aktuelle kjøper.

Høyskoledata solgt

Norges største Appleforhandler, Office Line med Une Amundsen i spissen, har kjøpt erkerivalen Høyskoledata. Office Line håper å oppnå betydelige stordriftsfordeler som følge av oppkjøpet. Målet er å øke Apples markedsandeler i Norge. Dette skal gjøres ved effektive logistikkrutiner og utvikling av Office Lines "Mac & Carry" salgskonsept.

Det nye Office Line kommer til å omsette Appleprodukter for rundt 200 millioner kroner i det norske markedet. Nylig overlot Apple Norge tilsynet med sine mindre forhandlere til Merkantildata. Mesteparten av Mac-salget kommer derfor i fremtiden til å gå igjennom Office Line eller Merkantildata.