Mai
Ivar Kamsvåg
Stortingsmelding nr. 39 om overvåkningstjenesten ble fremlagt 30. april. I meldingen ønsker justisminister Grete Faremo at nye telekommunikasjonssystemer skal underlegges konsesjon for å tilfredstille overvåkningspolitiets avlyttingsbehov.
"Departementet vil imidlertid allerede nå gi uttrykk for at det bør vurderes om det i forbindelse med søknader om konsesjon fra selskaper som etablerer nye telekommunikasjonssystemer skal stilles som vilkår at systemet er tilrettelagt slik at overvåkningspolitiets behov er oppfyllt", heter det i meldingen.
Overvåkningspolitiet har idag ingen mulighet til å avlytte samtaler over GSM-nettet. Det eksisterer heller ikke noen teknologi som gjør avlytting av nettet mulig. Årsaken er at digitale nettverk basert på GSM-standarden benytter seg av en avansert algoritme og kodenøkkel som gjør det komplisert å dekode sambandet. Å avlytte knutepunktene er umulig.
Politi-inspektør Odd Berner Malme i Overvåkningsentralen støtter de forslag departementet har gitt uttrykk for.
-- Tidligere har vi kunnet forholde oss til Televerket. Nå må vi få det samme forholdet til private konsesjonsinnehavere slik at politiet kan drive sin lovlige virksomhet. Det er bekymringsfullt om den tekniske utviklingen forringer muligheten til å drive overvåkning, uttaler Malme.
-- Dette er et problemfelt. Det er umulig å si hvilke praktiske konsekvenser dette kan få. GSM er et vanntett system som ikke lar seg avlytte. Jeg kan heller ikke se hvordan det kan åpnes for avlytting, uttaler Hammerø.
-- GSM lar seg ikke stoppe. Det er en umulig tanke, konkluderer informasjonssjef Tor Hammerø i Tele-mobil.
Også Net Com har problemer med å se hvordan overvåkningspolitiet skal få sine ønsker oppfyllt. Informasjonsdirektør Gunnar Grythe stiller seg uforstående til at justisdepartementet velger å ta opp saken på denne måten.
-- Dette er et politisk spørsmål, men jeg tror at justisdepartementet vil komme til kort når det gjelder GSM. Vi fikk konsesjon fra Samferdselsdepartementet i 1991 og justisdepartementet må ta konsekvensen av dette. Dette er noe vi ikke kan gjøre noe med, understreker Grythe.
SJANSELØS: Overvåkningssjef Hans Olav Østgaard greier ikke å avlytte samtaler over GSM-nettet. (Foto: Laila B. Carlsen)
-- Vi tar markedsandeler fra Cinet, SNI, ICL, IBM og alle de andre store leverandørene, sier administrerende direktør Tom dolfsen i Merkantildata.
Internasjonalt ropes det nå varsko om disse problemene. Den britiske regjeringen, ved teknologiminister Edward Leigh, advarer mot den stadig økende elektromagnetiske forurensningen fra elektronisk utstyr og kommunikasjonsutstyr.
Leigh mener dette utgjør en konstant trussel mot datamaskiner, elektrisk/mekanisk utstyr og mennesker. På en konferanse trakk han fram flere konkrete eksempler på tilfeller hvor radiotrafikk har fått tragiske følger -- i to tilfeller medførte radioforstyrrelsene at menneskeliv gikk tapt.
I England ble en datastyrt løftekran forstyrret av en radiosender. Krana slapp lasten rett ned og en arbeider omkom. Ved en fabrikk i Japan løp robotene løpsk og drepte to arbeidere.
-- Det var flere merker som oppfyllte kravspesifikasjonene. Det ligger i sakens natur at det betyr noe at Tandberg-skjermene produseres i Norge, uttaler han.
Den lokale klubben i Norsk Tjenestemannslag skrev 14. mai et brev til Arbeidsdirektoratet hvor det ble ytret ønske om at alternative skjermer måtte prøves før et endelig valg ble truffet. Utspillet kommer overraskende på Mortensen, og han kan ikke se noen grunn til å etterkomme ønsket.