
			Januar

Hackere stjal betalingsterminal

15. januar avslørte Computerworld at hackerne ikke begrenser sine aktiviteter til gutterommet. I et skogholt utenfor Oslo viste de fram en stjålet betalingsterminal. Hackerenes mål var å knekke PIN-koden på minibankkort.

IVAR KAMSVåG

Hackeren hadde få betenkeligheter med å møte Computerworld til tross for at han vet ulovligheten av det han og kompisene bedriver.

-- Det du ser her inneholder nødvendig programvare for å knekke den personlige koden på kort. Dette er et spennende samarbeidsprosjekt. Mens noen har kunnskaper til å få programvaren ut, er det andre som kan gjøre den lesbar, sier han med dårlig skjult stolthet.

Kunnskapen spres

Ut over at det hadde vært en tøff jobb å få terminalen med seg, ønsker han ikke å kommentere når og hvor terminalen ble stjålet. Han vil heller ikke konkret si hva slags betalingsterminal det er snakk om. motivet bak tyveriet er imidlertid klart.

-- Vi kommer til å formidle kunnskapen til andre i miljøet. Dette kan være til enkeltpersoner vi stoler på eller til enkelte utvalgte internasjonale oppslagstavler. Det gir prestisje og kan gi tilgang til annen spennende informasjon, forklarer hackeren.

Søksmål

Computerworlds opplysninger ble møtt med alt annet enn velvilje av bankene. Da Computerworld forsøkte å arrangere et møte mellom bankene og hackerne for å avklare hva hackerne i praksis kunne få til eller ikke ble avisen møtt med trusler om søksmål. Sterkest var reaksjonen fra en amper sikkerhetssjef Tom Nilsen i DnB.

-- Hvis Computerworld så mye som kopierer et kort kommer jeg til å anmelde dere, uttalte Nilsen.

Ekspert på kredittkortsvindel, Robert Degen i US Secret Service, stilte seg uforstående til den norske bankenes holdning.

-- Jeg synes det er dumt av norske banker og kortselskaper å ikke diskutere problemet åpent. Holdningen er uansvarlihg og rammer norske kortholdere, uttalte Degen.

Også økokrimsjef Lars Oftedal Brock fant bankenes holdning merkelig.

-- Så lenge intensjonen er å avdekke en sikkerhetsrisiko, kan jeg ikke se at det er noe galt i at en ønsker å gjøre forsøk med kort. Bankene burde selv ha interesse av dette, uttalte Brock.

TERMINAL: Bankene brukte flere måneder på å finne ut hvor denne betalingsterminalen er stjålet. (Foto: Fin Serck Hansen)

IBM i fritt fall

1992 ble et katastrofeår for IBMs PC-salg. Det er katastrofetall Roar Hoel må rapportere for PC-salget i Norge til hovedkvarteret i USA. IBMs salg av PCer falt med hele 10.000 enheter fra toppåret 1991, noe som utgjør 30 prosent av selskapets PC-salg.

Totalt ble det solgt 190.000 maskiner. Annenhver maskin som ble solgt var en 486-maskin.

Novell kjøper Unix

Novell vil i løpet av kort tid overta Unix System Laberatories, het det i avisen 15. januar. Styrene i Novell og AT&T har godkjent at Novell overtar USL for rundt 350 millioner dollar i aksjer. Novell vil derfor utstede 12,3 millioner nye aksjer. Kun en formell godkjenning av USLs aksjonærer gjennstår før overtagelsen blir fullbyrdet.

Fallskjermer for 80 milliarder kroner

79,1 milliarder kroner kostet det IBM å restrukturere i fjor. Nettounderskuddet, justert for skatt og nye regnskapsregler i USA, ble på 33,4 milliarder kroner. -- Dette er ikke akseptabelt, sa toppsjef John Akers til analytikere og presse da han presenterte de begredelige resultatene tirsdag denne uken.

De nesten 80 milliarder kronene som selskapet brukte på restrukturering i fjor har i meget stor grad gått til å betale ut gyldne fallskjermer til 40.000 ansatte som ble fjernet i løpet av fjoråret. Milliardene inkluderer også avsetninger for ytterligere 25.000 IBM-ere som vil måtte forlate selskapet i løpet av inneværende år.

Siden 1986 er antallet ansatte i IBM redusert med rundt 100.000 mennesker -- fra ca. 430.000 ansatte den gang, til rundt 330.000 i dag.

Superselgerne

Micro Software, Datavarehuset og Merkantildata var selskapene som gjorde det best i 1992. Distribusjonsselskapet Micro Software kan være meget tilfreds med fjoråret med et salg på 440 mill. er veksttakten på over 30%. Selskapet tjente et sted mellom 30 og 40 mill. i fjor.

-- Våre ansatte omsetter 9,2 mill per hode i dag. Målet er at hvert årsverk skal selge for 10 mill, sier en fornøyd Jan Sigvartsen i Micro Software.

EDB-bransjens svar på Rema 1000, Datavarehuset, tjente også gode penger. Vi tipper det ligger rundt 25 millioner kroner. Datavarehuset satser på volum. De nye lokalene i Oslo gjorde varehuskonseptet mer gjennomført. -- Vårt mål for 1993 er 4 mill. i omsetning per hode, sier Schmidt. Et av de mest spennende IT-selskapene på Oslo Børs heter Merkantildata. Selskapet solgte for rundt 312 millioner i fjor. Driftsresultatet estimeres til 25,9 millioner kroner. Etter skatt sitter eierne igjen med nærmere 18 millioner kroner. Best i 1992: Jan Skøien og Tom Schmidt.

Splitter nye Apple-kasser

Apple skal oppdatere hele sitt maskintilbud. Lekkasjer forteller også om to nye multimedia-maskiner til sommeren. 6. januar slapp selskapet et vell av ekstrautstyr, blant annet fire nye skrivere. 10. februar er Apple klar igjen, denne gangen med en rekke nye maskiner.

De største forventningene knytter seg til Apple første bærbare maskin med farger, Powerbook 165C. Maskinen er i utgangspunktet toppmodellen blant de bærbare, Powerbook 180. Men den raske aktive matriseskjermen er byttet ut med en passiv fargematriseskjerm.

På toppen skifter Apple ut bordmodellen i Quadra-serien, modell 700, med den nye 800. Quadra 800 har den samme prosessoren som toppmodellen Quadra 950.

Riksrevisjonen må bøye seg

Datatilsynet har gått seirende ut av koblingsstriden med Riksrevisjonen. Justisdepartementet mener at Riksrevisjonen ikke kan foreta samkjøring av personregistre, som vil innebære opprettelsen av et nytt personregister, uten at det foreligger konsesjon fra Datatilsynet.

Dersom Riksrevisjonen skal få unntak fra konsesjonskravet, må dette vurderes av Stortinget som lovgiver, avslutter Faremo. Kampen mellom Datatilsynet og Riksrevisjonen raste i oktober i fjor. Riksrevisjonen hevdet at de har rett til å koble konsesjonsbelagte dataregistre uten å søke om tillatelse først.