---

Sitater: Vi blir teknologiske kjemper, men etiske pygméer
Fjernkonsultasjoner vil bli vanlige i helsevesenet
Petter Gottschalk, redaktør for boken "IT neste TI" skriver i denne artikkelen om boken han har redigert, hvor fra han trekker ut en del trender.

---

Trender de neste ti år

Fra forskjellige ståsteder har de tatt imot utfordringen om å skrive hva de tror om informasjonsteknologiens videre utvikling, med hovedvekt på hva denne utviklingen betyr for samfunnet vårt, og hvordan vi kan forberede oss for å kunne dra mulige fordeler av utviklingen. Resultatet er blitt en spennende samling av artikler og innlegg, med synspunkter og prognoser, anbefalinger og advarsler. Tilsammen er det 31 forfattere som har bidratt med 23 artikler. Ambisjonen med boken er å gi det norske samfunn en bok som kan være til støtte for dem som former det, og for mennesker i alle aldre som vil forberede seg for å unngå å gå baklengs inn i fremtiden.

Som redaktør av boken har jeg gruppert bidragene i tre deler: den første delen om selve teknologien, den andre delen om anvendelse av teknologien og den tredje delen om teknologien i et samfunnsperspektiv. Basert på artiklene er det mulig å identifisere trender for henholdsvis teknologisk utvikling, anvendelser og samfunnsutvikling. Disse trendene vil jeg nå presentere.

Først 7 teknologitrender.

1 Nye verktøy gjør det lettere å lage programmer og programvare: Det er dukket opp en rekke verktøy som gjør det lettere og raskere å lage enkle programmer. Svært enkle programmer kan bli skrevet uten programmering i det hele tatt, bare ved å peke og klikke. Men det krever fortsatt store ressurser og mye tid å utvikle grunnleggende informasjonssystemer for private og offentlige virksomheter.

2 Intelligente brukerdialoger og brukervennlige systemer blir utviklet, subjektorienterte brukergrensesnitt kommer: Moderne brukerdialoger (eller brukergrensesnitt som de er kalt på dataspråket) vil bli aktive. Det er ikke nok at brukeren kan spørre etter et hjelpebilde, omtrent som å slå opp i en manual. Det vil bli hjelpefunksjoner som oppfatter brukerens problem og som foreslår måter å arbeide på. Denne typen intelligent programvare er under utvikling.

3 Multimedieteknologi tas i bruk, ofte med bildet som informasjonsbærer: Multimedia innebærer samvirke av informasjonstyper som tidligere var atskilte: tekst, tall, grafikk, lyd, video, animasjon og bilder. Datamaskiner kan gjennom bildebehandling og mønstergjenkjenning gjenkjenne sykt vev i medisinske bilder, tekst i skjemaer, flasketyper i tomflaskeautomater og skiføre i satellittbilder.

4 Sammensmelting av stormaskiners funksjonelle applikasjonsprogrammer og PCers isolerte støtte til enkeltindivider finner sted: Dette betyr at konflikten mellom den personorienterte informasjonsbehandling på PCer og den funksjonsorienterte informasjonsbehandling på stormaskiner vil bli løst gjennom såkalt klient/tjener arkitektur. Gamle applikasjonsprogrammer deles i to, klart atskilte deler: Den funksjonsorienterte delen med sitt datalager og sine beregninger flyttes til tjenerkomponenten. Den oppgaveorienterte delen med sitt brukergrensesnitt flyttes til de personlige informasjonsomgivelser.

5 Gruppeteknologier åpner for datastøttet samarbeid: Datastøttet samarbeid er et teknologibegrep som tiltrekker seg stadig mer oppmerksomhet. Med datastøttet samarbeid menes situasjoner hvor bruken av datamaskiner understøtter samarbeid mellom personer eller innenfor grupper. Et eksempel på en gruppeteknologi for datastøttet samarbeid er Globalt vindu som innebærer lydkommunikasjon mellom deltakerne i tillegg til flerbrukerapplikasjoner.

6 Matematisk og statistisk modellering skaper nye anvendelsesområder: Sett i historisk perspektiv er informasjonsteknologi et barn av matematikken. Datamaskiner regner, de er regnemaskiner. Og når vi skal erobre nye anvendelsesområder, må vi innom matematikken for å få det til. På den annen side har moderne regnemaskiner åpnet store nye muligheter for anvendt matematikk, hvor regnemaskiner kan brukes som laboratorium. I et slikt laboratorium kan man se hvordan matematiske modeller oppfører seg under ulike betingelser i virkeligheten.

7 Betalingskort, bomsystemer, trafikkovervåking, adgangskontrollsystemer, koblinger av ulike registre bidrar til at alle får en elektronisk dobbeltgjenger: Vi er slett ikke på god og sikker teknologisk vei mot år 2003. Mangelfulle utviklingsstandarder, informasjonssystemenes økende sårbarhet, manglende sikkerhet og fluktmuligheter gjennom kunstig virkelighet, er utfordringer som krever bedre kunnskap og kontroll.

Nå følger 5 anvendelsestrender.

1 Morgendagens bank vil være en høyteknologisk servicebedrift som vi kommuniserer med fra vår egen terminal: Kort vil om ti år være det betalingsmiddel vi alle bruker. Det vil si at barnas ukelønn går rett inn på bankkortet, og sparebøsser er en antikvitet.

2 Fjernkonsultasjoner vil bli vanlige i helsevesenet, basert på telemedisin: Anvendelser av informasjonsteknologi i helsevesenet har spredd seg til såkalte fjernkonsultasjoner hvor man befinner seg hjemme eller hos primærlegen, men samtidig blir diagnostisert og behandlet av spesialist ved hjelp av telekommunikasjon. Når kirurgen under operasjoner har behov for å få vurdert om vev inneholder kreftceller eller ikke, kan telepatologi gi hjelp fra patologen som befinner seg ved et annet sykehus. Teknisk løses dette ved en toveis videoforbindelse sammen med utstyr for fjernstyring av motorisert mikroskop.

3 Fremtidens organisasjoner blir selvstyrte enheter i et nettverk hvor kommunikasjonssystemet er infrastrukturen: Det sentrale elementet i nettverksorganisasjoner er enhetenes selvstendige rolle. Dette har også implikasjoner for bruken av informasjonsteknologi. Tradisjonelle informasjonssystemer støtter opp om sentralisert kontroll. Systemer for nettverk må støtte opp under enhetenes selvkontroll.

4 Geografisk informasjon vil bli brukt, blant annet vil 70% av nyttetrafikken og 25% av privattrafikken ha posisjonerings- og kartsystemer i kjøretøyene.

Nøyaktig posisjonering ved hjelp av satellitter betyr mye for utvikling av geografisk orienterte systemer fordi det blir enklere å stedsbestemme objekter og løpende posisjonere objekter i bevegelse. Et eksempel er elektroniske kystveier i sjøtransporten langs norskekysten.

5 Offentlig forvaltning vil forsøke å være drivkraft i anvendelsen av IT gjennom infrastrukturtiltak, standardisering, offentlige innkjøp og offentlige systemløsninger: Norge har med programmet Nasjonal infrastruktur for EDB fått et unikt utgangspunkt for å lykkes med standardisert datakommunikasjon og elektronisk informasjonsutveksling.

Avslutningsvis vil jeg presentere 7 samfunnstrender.

1 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn: For tiden er det kriseartede symptomer på overgangen fra en økonomisk bølge til neste økonomiske bølge som vil ta av om få år. I tillegg finner det sted et paradigmeskifte hvor informasjon blir den viktigste ressursen og fremtidig vekst vil komme på konsum av idéer og felles opplevelser fremfor enda større materielt konsum.

2 Satsing på kunnskapsproduksjon i små nettverksbedrifter: Mange bedrifter er i ferd med å etablere nettverksstrukturer seg i mellom, og denne samarbeidsformen vil også prege den økte internasjonaliseringen som vil skje.

3 Teleterminaler på jobben og i hjemmet for kunnskapsformidling og kommunikasjon: De fleste husholdninger vil ha en rekke forskjellige teleterminaler, avhengig av bruk, tilknyttet bredbåndsnett med mulighet for toveis kommunikasjon. Det "intelligente" hus vil bli utbredt, det vil si en integrasjon av "hvite" varer og "brune" varer ved hjelp av informasjonsteknologi.

4 Informasjon vil frigjøre seg fra papiret og blir tilgjengelig elektronisk: Informasjon har en verdi, derfor er vi villige til å betale for informasjon. Informasjon kan føre til innsparing eller gevinst, informasjon kan føre til bedre oppfyllelse av ideelle målsettinger og informasjon kan ha en egenverdi som opplevelse. Når nå informasjon frigjør seg fra papiret, vil den bli lettere omsettelig og lettere tilgjengelig.

5 Brukernes epoke er kommet, og man kan hoppe fra programvare til programvare uten vanskeligheter, teknologien blir så transparent at den blir usynlig for brukeren: Makten er på vei fra teknologene over til de vanlige brukerne. Brukere presser på og stiller krav. De blir ikke overrasket over teknologiens muligheter. Skolebarn i år 2003 vil oppleve pedagogisk programvare som en viktig del av undervisningen.

6 Vi vil gå på elektroniske torg for å handle informasjon: Det finnes foreløpig ikke ordentlige butikker hvor man kan gå og kjøpe informasjon. Vi må som regel kjøpe den fra grossisten, og da har varen den foredlingsgraden som grossisten synes er er god nok for oss.

7 Vi blir teknologiske kjemper, men etiske pygméer, og vår forståelse av menneskenes behov og følelser og behov er minimal: På det etiske området er vi fremdeles på det stadiet hvor grekere var for noen tusen år siden. Med vår materielle kunnskap er vi kommet til månen, og vi er på full fart videre utover i verdensrommet. Vår forståelse av menneskets følelser og behov er imidlertid nærmere steinalderstadiet. Dette skaper et gap mellom kunnskapsutviklingen og vår evne til styre utviklingen.

Artikkel automatisk generert, 30/09-94, kl. 15.11 cw@oslonett.no