Det var Norsk Data som innførte kollektive oppsigelser i Norge. Det, som i første omgang synes som en enkel måte å omgå ansenitetsprinsippet på, førte til unødvendig mistro og uro i egen organisasjon. I Dolphins organisasjon er det medarbeidere som har mottatt oppsigelse fra sin arbeidsgiver for tredje gang. En skal ikke ha alt for stor fantasi for å forstå at mange nå ønsker å finne seg en ny arbeidsgiver.
Dolphin er i første rekke en kunnskapsbasert bedrift. Lærdommen fra Norsk Data viser at det ofte er de flinkeste som forlater en organisjon først. Selv om en skulle få ny ansettelse, vil trusselen om en fjerde oppsigelserunde alltid lure i bakhodet.
Hvordan beslutningen vil bli mottatt i markedet, er like viktig som konsekvensene for egen organisasjon. Den kollektive oppsigelsen kommer i en periode hvor Dolphin kan vise til overskudd for første gang. Frem til i dag har selskapet hatt tålmodige investorer. Oppsigelsene er et klart signal på at dette nå er over. Spørsmålet er om Dolphin har rukket å bli sterke nok til å tåle eiere med kortsiktige inntjeningskrav.
Til tross for at Dolphin har tildels glimrende produkter, har kjøpelysten i markedet vært beskjeden. Ofte er det ND-spøkelset som har truet i bakhodet når lille Dolphin har blitt saket til fordel for internasjonale giganter. Når det har vært liten forskjell på ytelse og pris, har man valgt noe utenlandsk og trygt fremfor noe usikkert og norsk.
Norsk presse har vært forsiktige med å fokusere negativt på Dolphin. Ingen har ønsket å legge sten til byrden for et selskap som kjemper for å opprettholde norsk maskinvareproduksjon. Men når markedsdirektør Lars Lauritzen forsvarer oppsigelsene med at dette var en sak man hadde tenkt å holde unna pressen, vitner det om manglende gangsyn. Spørsmålet er heller om Dolphin greier å holde oppsigelsene unna en arbeidsrettssak. IVAR KAMSVåG