Råner går online

NIT med ny avlsdatabase

---

HAMAR: Kun de beste får lov til å føre opp sine personlige attributter i avlsdatabasen. 150 råner plukkes årlig ut til videre bruk i fjøset hos Norsk Svineavlslag på Hamar.

---

Når årets juleribbe kommer på bordet skal du vite at den grisen du har foran deg ikke er hvilken som helst gris. Det er en gris hvor det er nedlagt et stort arbeide for å å få frem den beste kjøttkvaliteten til lavest mulig pris.

Forfedrene til ribba er valgt fra elitebesetninger og skal bidra til et nytt norsk kvalitetsprodukt; Norsk Edelsvin.

-- Bare ved å være bedre på kvalitet kan vi ta opp konkurransen ute i Europa, sier Hans Storlien i Norsvin.

Norsvin og NIT har i fellesskap utviklet et datasystem hvor utvalgte avlskriterier blir ivaretatt. Systemet ble satt i full drift tidligere i høst, og har allerede høstet stor anerkjennelse utenfor landets grenser.

Årlig testes 2.300 råner. Informasjon legges inn i databasen fra to teststasjoner, slakteri og fra fem avlskonsulenter som har delt landet mellom seg. I tillegg kommer data fra 1.700 dyr som er med i søskentesten. Gendata fra fem år tilbake er med i de beregningene maskinen på Hamar foretar hver natt.

En HP 9000 bruker syv timer på å beregne alle data som legges over i avlsdatabanken på en IBM RS/6000.

-- Vi har vært i ordinær drift siden 1. september i år, og det fungerer bra med to maskinløsninger, sier EDB-ansvarlig Anita Nyland i Norsvin.

Norsvin har kjøpt maskinparken fra NIT. Til daglig drifter og vedlikeholder de den selv. I tillegg har de en driftsavtale med NIT, og benytter NITs landsdekkende NIT-nett.

Samarbeidet startet tidlig på sekstitallet med kommunedatasentralen KDØ, og de første unggrismålingene ble lagt inn i en database i 1968. Rånedatabanken ble opprettet i 1970, og nå har Norsvin fått sin nye avlsdatabank.

BLUP

Avlsdatabanken og dataene samlet i Norsvins In-Gris prosjekt danner stammen i det nye avlssystemet.

-- I In-Gris databasen legges informasjon om slektskap og fruktbarhet fra 1.700 besetninger. Denne databasen er det mulig å koble seg opp mot, og det er rundt 90 bønder og 50 avlsrådgivere som har tatt i bruk den PC-baserte løsningen, sier Jon Simensen fra NIT. Han har sittet som leder i prosjektgruppen for den nye avlsdatabanken.

Daglig legger avlskonsulenter inn resultater fra unggrismålinger inn i databasen. Via modem i bilen overføres dataene til NIT på Hamar før de legges over i avlsdatabanken. Landets inseminører legger over sine data på oppringt samband en gang i måneden. Totalt måles 25.000 dyr pr. år i den såkalte felttesten.

Edelsvin

BLUP avlsverdi er et indekssystem utviklet ved universitetet i Illinois, og er tatt i bruk for å beregne avlsverdien på grisen. Alle testede dyr de siste fem årene får oppdatert sin BLUP avlsverdi hver gang beregningsprogrammet kjøres.

BLUP avlsverdi benyttes ved utvalg av nye purker og råner som settes i avlsarbeid.

Avlsarbeidet på Hamar skal etterhvert gi oss en ny og bedre gris. Fettprosenten blir mindre og kjøttkvaliteten bedre når en stamme av Duroc-purker er bygget opp.

Den nye Noroc-grisen, som hybriden skal hete, vil ikke lenger være lyserød men brun. Denne grisen vil få stempelet Norsk Edelsvin, og ifølge Hans Storlien vil den gjøre seg bemerket på eksportmarkedet.

Han har selv smakt på kjøttet og kan forsikre oss om saftigere ribbe og mindre fett. Men den vil neppe dominere årets julebord. Blant 1,1 millioner gris som slaktes årlig, vil fortsatt den gode gamle lyserøde arten trone i fred enda noen år.

UT I KULDEN: Snøvær og vinter frister ikke en inne-gris. Bare syv måneder men allerede en produserende del av rånebestningen til Norsvin på Hamar. (Foto: Britt Wang Løvvik)
NY AVLSDATABANK: EDB-ansvarlig Anita Ø. Nyland fra Norsvin har sammen sivilagronom Hans Storlien og Jon Simensen NIT sittet i prosjektgruppen. (Foto: