Jordskjelvbølger skapte Køfri

Norsk forskning i verdensklasse

For 30 år siden begynte NTH-professoren Andreas Tonning å studere overflatebølgene som dannes ved jordskjelv. I dag brukes denne teknologien blant annet i Køfri-brikken.

GUNHILD M. HAUGNES

Allerede tidlig dette århundret oppdaget Lord Rayleigh de såkalte SAW (Surface Acoustic Waves) - overflatebølger som blant annet oppstår ved jordskjelv.

Først i 60-årene så man muligheten for å bruke slike bølger i utviklingen av en ny type elektronisk komponent. Nordmannen Tonning var en av de første som begynte å jobbe med denne teknologien.

Tung norsk forskning

Etterhvert ble flere NTH/SINTEF-forskere med på dette og det norske forskningsmiljøet gjorde en betydelig innsats på dette området i mange år.

-- Dette er helt klart et av de områdene norsk forskning har markert seg mest, sier NTH-professor Arne Rønnekleiv, en av dem som deltok aktivt i dette prosjektet.

Først de siste årene har industrien her i landet begynt å dra nytte av denne teknologien. Ulike former for ID-brikker (identitetsbrikker) ser ut til å bli et svært viktig område i så måte framover. I forhold til konkurrerende teknologier skal SAW-teknologien i mange tilfeller være bedre og billigere.

Den berømte Køfri-brikken fra Micro Design er et eksempel på det. Brikken du fester til bilruta inneholder avansert SAW-teknologi. Fordelen med SAW-teknologien er at brikken er passiv og ikke krever batterier. Dette gjør brikken enklere å bruke og den blir mer pålitelig.

Køfri-brikken er i bruk i Trondheim og Oslo. Micro Design har også fått kontrakter i Portugal og Italia, men det store markedet lar foreløpig vente på seg. Likevel er Micro Design kanskje det mest spennende IT-selskapet i Norge for tiden.

Nye bruksområder

Micro Design er på utkikk etter andre områder å bruke brikken på og har innledet et samarbeid med Asker-bedriften Miros. Et av disse områdene er et varslingssystem for senildemente personer på aldershjem, som Computerworld Norge skrev om i nummer 41.

Miros utvikler også et sikkerhetssystem på offshoreplattformer. Arbeiderne blir utstyrt med hver sin brikke. Når de passerer de enkelte sonene på plattformen registreres dette i datasystemet, slik at man til enhver tid har oversikt over hvor den enkelte befinner seg. Dette er svært nyttig ved ulykker og katastrofer.

Systemet er allerede i bruk hos Philips Petroelum, og nylig halte Miros i land en kontrakt på 13 millioner kroner med Philips på Ekofisk-feltet. 2.000 personer skal utrustes med identitetsbrikker og rundt 15 broer skal instrumenteres. Den norske forskningen på 60- og 70-tallet begynner med andre ord å gi industrielle resultater.

-- Det er et stort marked for denne type teknologi. Alle typer "farlige" arbeidsplasser som for eksempel prosessindustrien, gruver og atomkraftverk er aktuelle bruksområder, sier daglig leder Dagfin Brodtkorb i Miros.

Gris og sau

Slike brikker forsøkes også brukt på dyr. Blant annet ble teknologien utprøvd på griser og kyr ved Landbrukshøyskolen på Ås på 80-tallet. I dag blir teknologien testet ut på fisk. I Australia brukes teknologien til å holde oversikt over hvor sauer og kyr til enhver tid befinner seg.

Arrangørene av Vasa-loppet vurderte teknologien for å holde oversikt over løperne, men det har foreløpig ikke blitt noe av.

Det amerikanske forsvaret brukte på 70-tallet teknologien til sine militære radarer. Teknologien ble også brukt under Gulf-krigen. De amerikanske pilotene brukte teknologien til å skille mellom "vennlige" og "fiendtlige" kjøretøyer på landjorda. Ellers er teknologien brukt i stor utstrekning i diverse radio- og TV-filtere.

JORDSKJELV: NTH/SINTEFs forskning på jorskjelvbølger har gitt norske IT-bedrifter nye muligheter. (Foto: Scanfoto)
SPENNENDE: Arne Rønnekleiv (tv) og Håkon Hanebrekke fra NTH ser sammen med Steffen Kirknes i Micro Design spennende muligheter for SAW og

Artikkel automatisk generert, 30/09-94, kl. 13.32 cw@oslonett.no