Kommunene driver ulovlig

Samkjører registre
uten konsesjon

---

Kommunenes Sentralforbund (KS) og Datatilsynet er på kollisjonskurs. Kommunene mangler et bevisst forhold til personvern. Mange kommuner driver i dag ulovlig, hevder Datatilsynet.

---

Den nye kommuneloven gir stor frihet til å organisere egne tjenester, og Førstekonsulent Nils Langtvedt i Datatilsynet mener at det finnes kommuner som allerede har gått så langt at de samkjører helse- og sosialopplysninger ulovlig.

Innen 1. januar 1995 må alle kommunale institusjoner som ønsker å samkjøre helse- og sosialløsningene med sine øvrige dataløsninger ha konsesjon for å operere legalt.

Tregt

Kommunene etterlyser hjelp fra Datatilsynet. Vi hjelper så godt vi kan, sier Langtvedt, og påpeker at kommune-Norge mangler en felles IT-strategi.

Nils Langtvedt i Datatilsynet sier til bladet Kommunal Rapport at han aldri har sett noe intensjonsnotat fra KS om bruk av data i kommunene .

-- Jeg vet ikke hva Datatilsynet har sett, sier Svein Erik Wilthil i KS. Men vi har i de to siste årene jobbet aktivt med IT-strategi for kommunene. Det foreligger en utredning om kommunal datapolitikk, og vi arbeider med å utvikle felles kravsspesifikasjoner og retningslinjer for kommunesektoren. Vi føler et behov for å komme nærmere Datatilsynet i dette arbeidet, sier Wilthil.

-- Det finnes løsninger som ivaretar sikkerheten og hindrer innsyn av uvedkommende. I samkjøringen av registre gis det kun felles adgang til offentlige saker. Datatilsynet er mer restriktive enn det er grunnlag for, sier Wilthil.

Ikke ute

-- Vi har ikke meldt oss ut av samarbeidet med kommunene, sier Nils Langtvedt i Datatilsynet. Det er mer et spørsmål om med hvem og hvordan vi skal samarbeide. Det blir en håpløs oppgave å samarbeide like godt med 439 kommuner, sier han.

Langtvedt sier Datatilsynet har kun tre personer som arbeider på dette feltet, og at det derfor er problematisk å sitte i arbeidsgrupper og forplikte ressurser. Men vi vil gjerne bli innkalt fra sak til sak. Dersom det virkelig foreligger en felles IT-strategi for kommunesektoren, så er det flott, sier Langtvedt.

Mange kommuner er usikre på hvordan de skal forholde seg til bruk av personopplysninger. Derfor har de ved flere anledninger bedt Datatilsynet om hjelp.

Datatilsynet ser imidlertid at kommunene står overfor en vanskelig oppgave når de i løpet av neste år skal søke om konsesjon for samkjøring av registre.

-- Vi har besluttet at kommunene skal prioriteres neste år. Vi sender i disse dager ut informasjon som skal være hjelp til selvhjelp. Så får vi håpe at vi rekker å behandle alle søknadene før 1. januar 1995, sier Langtvedt.

Ifølge Langtvedt ville arbeidet vært langt enklere dersom flere kommuner etterhvert hadde valgt standardiserte løsninger.

Manglende EDB-kompetanse i kommunene er et annet stort problem.

-- Flere fagavdelinger mister ofte sin datakompetanse til fordel for driftsavdelingene. Dette er vi skeptiske til fordi det også fører til at avdelingene også mister myndigheten over egne registre.

KS etterlyser myndigheter som kan se de ulike områdene innenfor en kommune i sammenheng. De er opptatt av å komme ut av den tradisjonelle bås-tenkingen. Loven beskytter og verner om enkeltpersoner, men det trengs noen som kan beholde oversikten slik at datasystemene kan brukes effektivt.

RESTRIKTIV: Datatilsynet er mer restriktiv enn det det er grunnlag for,