FOU-BITER

GUNHILD M. HAUGNES

Laser-TV på vei

Tyskerne har nå kastet seg inn i kampen om å utvikle fremtidens HDTV-skjerm. Selskapet Schneider lanserte nylig en laserprosjektor for storformat-bilder.

Striden rundt HDTV (høyoppløsnings-TV som gir kino-opplevelse i sofakroken) har stort sett omhandlet hvordan bildene skal overføres til seerne. Fremdeles har man ikke blitt enige om en standard.

En større bøyg er det imidlertid å utvikle en egnet skjerm til en rimelig penge. Japanerne har forsket på dette i flere tiår allerede.

Sharp viste nylig et projeksjonsapparat, som kan ta imot fem meter brede bilder med en oppløsning på 1,2 millioner punkter. Tre 14 centimeters LCD-displayer som belyses bakfra med sterke lamper hører også med i apparatet som koster rundt en halv million kroner. Det er med andre ord et stykke igjen til folke-TVen.

Men nå har også tyskerne kastet seg ut i kappløpet om å finne en egnet skjerm. I Schneiders prototype er skjermen en vanlig vegg og bildene framkommer direkte ved hjelp av et stort antall laserstråler i ulike farger. Bildestørrelse og skarphet påstås å kunne tilfredsstille framtidens krav.

Fremdeles har imidlertid prototypen sine svakheter og tyskerne er nå på jakt etter partnere, som kan bidra i den videre utviklingen.

I mellomtiden blir TV mer og mer integrert med datateknologien. I Italia kan man for eksempel få overført antivirusprogrammet Dr Solomon for PCer via TV-sendingene til det statlige TV-selskapet RAI.

Systemet, Security Kit, forenkler de hyppige oppdateringene som er nødvendige for at antivirusprogrammene skal henge med i takt med de nye virusene som dukker opp.

Systemet består av selve antivirusprogrammet, et spesielt mottakerkort som kobler datamaskinen til TV-antennen, en kommunikasjonsprogramvare og en kodenøkkel for å dekryptere mottatt data. En egen nyhetsbulletin med status over virussituasjonen er også under planlegging.

SKJERM: Det tar sin tid å utvikle en egnet skjerm for framtidens HDTV. (Arkivfoto)

Digitalt høreapparat

Norske forskere har utviklet et digitalt høreapparat i miniatyrformat.

"Hjernen" i det nye apparatet er 7x7 millimeter integrert elektronikkort med mer enn 80.000 transistorfunksjoner. Apparatet, som er testet ut ved NTH/SINTEF, er så lite at det kan plasseres i det ytre øret.

I tillegg skal kvaliteten være bedre enn dagens løsninger. Forskerne har utviklet "verdens minste høyttaler" med en diameter på 4,5 millimeter.

NTH/SINTEF og Universitetet i Trondheim har etablert et eget firma som har kjørt prosjektet, Norske Høreapparater A/S. I tillegg har Nordic VLSI, Magnetic Reading System, Tynset Elektronikk og ABB deltatt i prosjektet.

AVLEGS: Dagens høreapparater er snart avlegs. (Arkivfoto)

Hukommelsen fotografert

Italienske forskere har greid å visualisere den menneskelige hukommelsen og lokalisering i hjernen.

Resultatet bekrefter det man lenge har trodd - at hjernen fungerer som et nevralt nett. Prosjektet bestod av forsøkspersoner med amnesi (nedsatt langtidshukommelse) og

personer med Alzheimers sykdom (nedsatt både langtids- og korttidshukommelse).

Pasientene ble utsatt for en mengde nevrofysiologiske tester. Disse viste at hukommelsen er organisert i ulike nevrale nett i hjernen og hjernebarken. Nettverkene er koblet til hverandre, men jobber også selvstendig.

Når man nå har klart å visualisere dem, er det lettere å se hvordan nettverkene er koblet. Dette vil nok også gjøre det lettere for forskerne å utvikle neurale datasystemer med den menneskelige hjernen som modell.

Klokke med personsøker

Endelig en god nyhet for dem som vil ha minst mulig å slepe med seg.

Swatch har nå klart for salg et armbåndsur med integrert personsøker. Den veier 31 gram og finnes i to modeller. Klokken er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Swatch og Deutsche Bundespost Telekom.

Batteriet varer omtrent en måned og kan skiftes av eieren og antennen ligger som en tynn tråd i glasset.

INTEGRERT: Nå kan du få personsøkeren integrert i armbåndsuret ditt. (Arkivfoto)

3D video

Video i tre dimensjoner (3D) er nå utviklet av forskere ved universitetet i Cambridge.

Bildene skal virkelig ha tre dimensjoner, nærmest som et hologram og man tregner verken spesielle briller eller hjelmer.

Systemet består av en skjerm med flytende krystaller og et antall kameraer arrangert i et bueformet mønster rundt det aktuelle objektet. De ulike kameraene sender i tur og orden todimensjonale bilder til skjermen. Vekslingene gir et 3D bilde av objektet.

Systemet har 16 TV-kameraer og kan derfor skape et bilde fra 16 vinkler. Det er allerede brukt til å illustrere kompliserte molekyler. Andre bruksområder kan være mekanisk konstruksjon, kontroll av lufttrafikk og videotelefoner.