Dramatisk økning

Mange er musesyke,
men få forsker på lidelsen

Norske leger opplever en dramatisk økning i antall musesyke. Likevel forskes det lite på denne lidelsen i Norge. Offentlige arbeidsmiljøinstitutter nøyer seg med informasjon fra Sverige. I mellomtiden overlates ansvaret til industrien.

HEIDI EGEDE-NISSEN

Musesyken har for alvor bredt om seg de siste par årene. Sykdommen ble først satt på dagsorden i USA, men får nå økende oppmerksomhet i en rekke land. Journalister --som selv har fått føle plagene på kroppen -- har vært flinkest til å fokusere på temaet. Andre yrkesgrupper, som programmerere og systemerere, kommer etter.

I USA heter det at en tredjedel av alle sykemeldinger kan relateres til musesyken, eller Repetitive Strain Injury (RSI). Også her hjemme møter vi oftere kolleger som er rammet.

Akseptert

Norske leger aksepterer musesyken som grunnlag for sykemelding. Stadig flere må be om sykemelding på grunn av kroniske smerter i armen etter for mye bruk av datamus.

-- Jeg har inntrykk av at leger flest aksepterer musesyken, eller epicondylitt, som en egen type belastningslidelse. Den har et presist medisinsk grunnlag, og er derfor lett å oppdage. Problemet er å finne brukbare behandlingsmetoder, sier bedriftlege Bo Martinsen.

Han møter pasienter med symptomer på musesyken oftere og oftere. Martinsen sier at de som blir alvorlig rammet har store, kroniske smerter. Mange plages så mye at det går utover nattesøvnen. Hvis musesyken sitter veldig hardt, kan det være nødvendig med smertestillende sprøyter.

-- I min praksis ser jeg en dramatisk økning i antall tilfeller. Svært ofte rammer epicondylitt folk som bruker mus på PC. Det viktigste tiltaket for å unngå å bli rammet er mer variasjon i arbeidsoppgavene, sier Martinsen.

Arbeidsgivere

Flere bedrifter tar musesyken på alvor. Alcatel STK avslutter snart en større studie på bruk av datamus. På laboratoriet måles belastningen på menneskets skjelett ved musebruk. Studien sponses av Teknologibedriftenes Landsforening og NHO. Resultatene skal sammelignes med flere internasjonale studier.

-- Resulatene vil presenteres neste år. Men det kan allerede slås fast at skikkelig tilrettelegging av arbeidsplassene er nødvendig for å redusere denne plagen, sier Arne Aarås, bedriftslege hos Alcatel STK.

Norsk Hydro har også satset på et tilsvarende museprosjekt. I samarbeid med professor Kåre Rodal har konsernet utført undersøkelser på ansatte som kommer til bedriftshelsetjenester med vond arm.

-- Vi har kun tatt for oss de som klager over smerter i underarmen og har betennelsesreaksjoner i albuen -- populært kalt tennisalbu. De som er veldig dårlige er det lite å gjøre med. Vår oppgave er å stoppe disse skadene lenge før det blir snakk om sykemelding, sier fysioterapeut Trine Eklund hos Hydro.

Hun ønsker å redusere de ansattes statiske bruk av underarmsmusklaturen med 25-30 prosent. Etter at nær sagt alle ansatte hos Hydro har fått terminaler og mus, har bedriften ønsket å forebygge ulike belastningslidelser mest mulig.

Ikke råd

Men etter det vi erfarer er det lite forskning på musesyken i offentlige forskningsinstitutter. Verken Statens Arbeidsmiljøinstitutt eller Arbeidsforskningsinstituttet har konkrete studier på gang rundt bruk av datamus. Ved Arbeidsmiljøinstituttet er årsaken blant annet begrensede ressurser.

-- Jeg tror ingen offentlige organer jobber konkret med musesyken. Vi holder oss til generell nakke-, skulder-, arm-problematikk, men vi tror disse studiene har direkte relevans til musesyken, sier forsker Nina Vøllestad ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt.

Hun mener datamusen har endret vårt aktivitetsmønster dramatisk på kort tid, og hun tviler ikke på at musesyken er en reell lidelse. Likevel har de ikke hatt muligheter til å se særskilt på denne problematikken ennå.

-- Vi kommer nok til gjøre det om et år eller to. I dag har vi alt for dårlige muligheter for måling. Vi må blant annet bygge opp registreringsutstyr, sier Vøllestad.

Svenskene har vært mer opptatt av å gjøre utredninger om dette problemet på et tidligere stadium. Kommunikasjonen med svensk arbeidsmiljøinstitutt er god, og erfaringer kan deles over landegrensene, mener Vøllestad.

-- Vi har ulike måter å angripe problemet på, basert på ulike ressurser. Men jeg tror ikke svenskene har kommet noe lenger enn oss av den grunn, sier Vøllestad.

ØKER: Antall tilfeller av musesyken har økt dramatisk på kort tid. Flere og flere blir sykemeldt på grunn av kroniske smerter i underarmen. Leger og fysioterapeuter tar lidelsen svært alvorlig. (Foto: Laila B. Carlsen)

PENGER: Statens Arbeidsmiljøinstitutt har ikke ressurser til å gjennomføre konkrete studier av musesyken. Men svenskene har gjort en del utredninger, sier forsker Nina Vøllestad. (Foto: Turid Børtnes/Arbeidsmiljø)
Musesyken

Leger betegner musesyken med bl.a. det latinske ordet epicondylitt. Det er den samme betegnelsen man bruker på såkalt tennisalbu.

l For å få diagnosen epicondylitt må du ha smerter på siden av armen opp mot albuen. Man kan også ha smerter lenger ned i underarmen, men dette er mer uklart medisinsk sett.
l Symptomer på musesyken er smerter på nevnte steder. Vær spesielt på vakt hvis det f.eks. gjør vondt å holde rundt en penn, skjenke i kaffe eller vri opp en klut.
l I USA er begrepet Repetitive Strain Injury (RSI) innført som en samlebetegnelse for belastningslidelser som følge av for mye data- og musebruk.
l Musesyken er en populær betegnelse som egentlig omfatter mer enn bruk av datamus. Også folk som kun jobber med vanlig datatastatur rammes av belastningsskader hvis arbeidssplassen er dårlig ergonomisk lagt opp.

For retten

De første erstatningssakene som følge av musesyken har vært prøvd for retten i utlandet. I to saker har dommerne tatt helt forskjellige standpunkt.

I siste nummer av fagbladet "Journalisten" omtales en britisk dom hvor en frilansjournalist for Reuter ikke får medhold i at RSI (Repetitive Strain Injury) er en yrkesskade. Dommeren avviser at RSI -- eller musesyken på norsk -- er en sykdom i det hele tatt. Journalisten er blitt totalt arbeidsufør.

Kort tid etter denne dommen melder avisa Independent at en annen journalist har fått over 100.000 kroner i erstatning for yrkesskade basert på diagnosen RSI.

National Union og Journalists (NUJ) har 73 lignende saker til forberedelse. Mer enn 200 NUJ-medlemmer har vært eller er sykemeldt med diagnosen RSI, skriver Journalisten.

Leder i Norsk Journalistlag, Alf Skjeseth, sier det er et betydelig gap mellom de plagene folk føler på kroppen og medisinske og juridiske ordninger knyttet til RSI.

-- Vi mangler en reell beskyttelse mot dette i avtaleverket. Nettopp derfor er det stort behov for dokumentasjon. NJ har ikke noe eget opplegg for å skaffe medisinske data på dette området, sier Skjeseth.

En fersk arbeidsmiljøundersøkelse blant journalistene viser at 20 prosent sier de har mye plager i nakke/skulder/rygg/ som følge av databruk. Blant storbrukerne har 30 prosent mye smerter.

På bedringens vei

Stein Aarum (28) i Ericsson A/S advarte mot musesyken i fjor. Han er selv rammet, men på bedringens vei etter en total omlegging av hans arbeidsplass.

-- Vi jobber beinhardt med å endre programvaren vår for å få mindre musebruk. Vi ønsker å få inn tastaturbruk som et alternativ til oss som sliter med museplager, sier Aarum.

Han jobber som programmerer på UNIX-maskiner, hvor nær sagt alt er lagt opp til musebruk. Mange er prisgitt utstyrsleverandørene for å få en bedre arbeidssituasjon.

-- Å si at musesyken ikke finnes er tull. Dette er en alvorlig belastningslidelse. Hodepinen er at belastninglidelser ikke er definert som en yrkesskade i norsk lov, sier Aarum.

I Sverige er belastningslidelser godkjent, men norske politikere holder fortsatt igjen i frykt for hva dette kan koste av trygdemillioner i årene som kommer.

MUSESYK: Stein Aarum sto fram som musesyk i fjor. Nå er han mye bedre.