[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

Språk og feighet

Franske forskere har tatt opp de små språkenes overlevelsesevne i et integrert Europa. Man frykter at "nisjespråk" -- de som snakkes av færre enn 40--50 millioner mennesker -- vil få problemer med å overleve i fremtiden. Mye av bakgrunnen for dette er det enkle faktum at oversettelsessystemer under utvikling ikke i første omgang vil tilpasses de mindre språkene.

Språkforskere både i Norge og Danmark blåser av tanken om at de små språkene skulle være truet. "Ingen oversettelsesystemer kan i dag konkurrere med oversetteren", sier Finn Erik Vinje til Computerworld i ukens avis (side 20). Hans kollega Kolbjørn Aambø uttaler at "jeg tror ikke det er noen fare for de små språk".

Jeg tror kanskje en og annen latinsk-talende romersk filosof kanskje gjorde seg de samme betraktninger omkring sitt språk for noen tusen år siden, som norske språkforskere gjør nå.

Ordet "i dag" er en meget viktig distinksjon i Vinjes uttalelse om oversettelsessystemer. "I dag" betyr i de fleste sammenhenger i dag, i morgen og i de neste fem til ti årene. I dataindustrien betyr "i dag" i dag, i morgen og de neste fem--seks ukene.

Derfor tror vi EF-kommisjonens utspill for å hegne om de små språkene er viktig og på sin plass. Utviklingen går med rasende fart, og før noen språkforskere har fått tenkt seg om, sitter du og prater på telefonen med din kinesiske venn, kineseren på kinesisk, og du på engelsk. Etterhvert som det blir en vane, glemmer du at det kanskje kunne være på sin plass å få norsk inn som en opsjon i telenettene.

Oversettelsessystemer er noe av det mest regionspesifikke man kan tenke seg. Det tok omtrent ti år før et relativt enkelt oversettelig program som Lotus 123 ble oversatt til norsk. Hvor stor prioritet kommer markedskreftene til å legge på investeringer i milliardklassen for å få norsk inn i de langt større og tyngre språksystemene?

Så Vinje, Aambø og Noregs Mållag: Ikke føl dere for trygge.

nnn Ellers registrerer vi at "stolleken" benyttes som rasjonaliseringsmetode i Dolphin. Da Norsk Data måtte rasjonalisere, hadde ikke ledelsen mot nok til å se hver enkelt av sine ansatte i øynene og fortelle dem at de måtte slutte. De valgte i stedet å sparke alle sine ansatte, og la dem søke sine stillinger på nytt.

Dette er en ekstremt feig og ryggesløs form for personalpolitikk, og ledelsen i selskap som gjennomfører slike metoder burde tvangssendes på et intensivkurs i arbeidsetikk. 


    [Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 30/09-94, kl. 13.32 cw@oslonett.no