"Små språk"trues av EDB

EF-sponset teknologi
skal være redningen

---

EF-kommisjonen vil bruke syv milliarder kroner til utvikling av språkteknologi. Dette skal redde mindre utbredte språk fra en stille død. Norske eksperter stiller seg tvilende til utspillet. De nordiske språk står ikke foran noen undergang, sier språkprofessor Finn Erik Vinje.

---

Temaet er blitt hett etter at EF-kommisjonens 13. generaldirektorat (jobber med telekommunikasjon og IT-marked) la fram en omstridt rapport om "de små språk" i Europa. Her presenteres et knippe skremmende konklusjoner, som trolig fører til at kommisjonen åpner pengesekken for EF-sponset språkteknologi, skriver Computerworld Danmark.

EF-kommisjonen mener at den fremadstormende språkteknologien vil true mindre utbredte språk i Europa. Dette vil gi grobunn for nasjonalistiske følelser, noe som igjen kan føre til at EF-Unionen svekkes, heter det.

Den kommersielle industrien vil ikke bry seg om "små språk" som for eksempel de nordiske. EF må gripe inn å styre utviklingen, slås det fast i rapporten.

Oversetter

Kommisjonen bruker 35 prosent av sitt administrative budsjett til oversetting og tolking. Med en utvidelse i antall medlemsstater, vil også denne tjenesten måtte utvides betraktelig -- dersom ikke EF sier stopp til flere offisielle EF-språk.

Men vil fremveksten av nye datamaskinbaserte oversettelsessystemer true mindre utbredte språk, eller har kommisjonen andre motiver for å sette i gang denne satsingen?

I Danmark er en rekke forskere skeptisk til at det offentlige skal bruke penger på utvikling av språkteknologi som også forstår "de små språk". Mange mener kommisjonen ser spøkelser på høylys dag.

Kolbjørn Aambø ved Universitetsbiblioteket i Oslo reagerer spontant mot EF-forslaget. Han er norsk representant i en teknisk komite (ISO JTC1 SC2i WG2) i den internasjonale standardisseringsorganisasjonen ISO.

-- Dette er det reneste pølsevev. Jeg oppfatter forslaget som et tegn på at franskmennene føler seg truet av det engelske språket. Jeg tror ikke det er noen fare for de små språk, sier Aambø.

Han tror dessuten forslaget er en fordekt måte å støtte europeisk dataindustri, som fortsatt er nede for telling.

Optimistisk

-- Det er ingen grunn til å tro at de nordiske språk står foran undergangen, men vi må finne oss i å dele plassen med andre europeiske språk, sier Vinje.

Han tror ikke oversettelsessystemene representerer noen fare i seg selv. Ingen systemer kan i dag konkurrere med oversetteren. Inntil det lages noe helt genialt på dette området, må vi stole på menneskene, mener han.

Vinje er imidlertid usikker på hvilken status norsk språk får dersom vi blir medlem av EF. Dette har med politikk å gjøre, ikke teknologi, tror han.

-- Dersom Norge og Sverige kommer med i EF sammen med Danmark, er det lite trolig at alle disse språkene blir offisielle EF-språk. En løsning kan være at ett av de skandinaviske språkene representerer Skandinavia, sier Vinje.

Han mener norsk bokmål best vil kunne stå som fellesspråk, fordi dette målføret forstås best av de andre skandinaviske landene.

-- Oversettelses og tolkeapparatet i EF har fått et slikt omfang at det er grunn til å tro at det snart må settes en grense. Bokmål kunne lanseres som en felles skandinavisk løsning, sier Vinje.

Sannsynligvis vil svensker og dansker protestere mot et slikt forslag. I tillegg vil det ganske sikkert tenne språkdebatten her hjemme. Noregs Mållag har allerede sagt nei til EF blant annet fordi de frykter et sterkt press på norsk språk generelt og nynorsk spesielt. De er også misfornøyd med at nynorsk ikke brukes når oversetterne i UD i disse dager pløyer seg gjennom 150.000 sider med EF-regler.

-- Handelsministeren la fram et krav om at norsk skal være et offisielt EF-språk. Men vi vet ikke hvor sterkt regjeringen vil stå på dette kravet, og det er ikke sagt noe om fordelingen mellom bokmål og nynorsk, sier Atle Faye, daglig leder i Noregs Mållag.

Sprengt

Prosjektleder Jan Hoel i UDs oversettingsenhet for EF-saker, tror ikke det er grunn til å frykte at norsk språk blir borte i EF, med eller uten oversettelsesystemer.

-- Jeg ser ingen grunn til at EF skal si nei til norsk som offisielt språk. Det koster penger, men dette er en kostnad EF hittil har båret. Hvis vi blir medlemmer fra 1995, vil alt bli oversatt til norsk, og det vil bli ansatt en stor gjeng med norske oversettere i EF, sier Hoel.

Hvordan de to norske målformene skal tas vare på i et EF-system er Kulturdepartementet i ferd med å se nærmere på. Mye tyder på at man vil gå inn for en ordning hvor de to målformene er likestilte, men at det er opptil den enkelte norske oversetter å bruke nynorsk eller bokmål.

-- EF-systemet er unikt sett i forhold til andre internasjonale fora når det gjelder evnen til å ivareta medlemslandenens språk. FN baserer seg på langt færre språk og i EFTA er arbeidsspråket engelsk, sier Hoel.

Også ansatte i EF-kommisjonen mener norsk vil bli et offisielt EF-språk. Dansken Svend Kræmer, sektorleder i kommisjonens 13. generaldirektorat, sier at norsk språk vil bli akseptert.

-- Det er det ingen tvil om -- under den nåværende situasjon. Men om dette synet vil bli endret, kan ikke jeg spå noe om, sier Kræmer.

GÅ UNDER: EF-kommisjonen mener det offentlige må styre utviklingen av språkteknologi. Hvis ikke risikerer de mindre utbredte språk i Europa å gå dukken. (Foto: Heidi Egede-Nissen)

OPTIMIST: De nordiske språk vil overleve, men det spørs om norsk kan bli et offisielt EF-språk på linje med alle de andre, mener språkprofessor Finn Erik Vinje. (Foto: Samfoto)

POLITIKK: Det er ingen tvil om at norsk blir akseptert som offisielt EF-språk -- ihvertfall med dagens EF-politikk, sier Svend Kræmer i EF-kommisjonen.