"TRESS-90 er en lønnsom investering"

Bedre enn sitt rykte

---

Computerworld har hatt flere kritiske oppslag og artikler om trygdeetatens EDB-prosjekt TRESS-90. I denne artikkelen vil jeg orientere om bakgrunn og status for prosjektet.

---

I 1989-90 ble det gjennomført en rekke prøveprosjekter/-pilotstudier som var delvis finansiert med tilskudd fra offentlige forsknings- og utviklingsmidler. Av viktige resultater fra denne delen av prosjektet nevner jeg den erfaring som ble gjort med utvikling av et beslutningsstøttesystem. En annen av pilotstudiene resulterte i en rapport om krav til terminalarbeidsplassen. Rapporten ble meget sterkt etterspurt, og spesifikasjonene er blitt benyttet i mange anskaffelssaker i offentlig og privat virksomhet.

En annen viktig erfaring fra denne delen av prosjektet var at det ikke ville være mulig å gjennomføre en form for maskinell flytting av den eksisterende trygdeapplikasjonen (INFOTRYGD/NORTRYGD) over på en ny teknologiplattform. Det ble tvert imot klart at vi stod foran en omfattende "løfte-operasjon", hvor det var nødvendig å gå helt tilbake til spesifikasjonsgrunnlaget for de nåværende systemene og utvikle et system på nytt, uten at vi kunne nyttiggjøre oss den eksisterende programkoden. For NORTRYGDs vedkommende består den av ca. 360.000 COBOL/FORTRAN-linjer, og gir funksjonalitet i forhold til 17 til dels svært så kompliserte trygderutiner, med 100 on-line programmer og ca. 150 rapporter og batchprogrammer.

I tillegg kommer en portefølje av programmer for daglig utveksling av ca. 40 forskjellige transaksjonstyper over WAN mellom sentrale databaser og 225 lokale baser.

Det er stilt spørsmål om hvorfor vi utlyste en anbudsrunde med krav om leveranse av standard utstyr og programvare. Jeg ser overhodet ingen grunn til at vi ikke skulle legge til grunn strenge krav til en anskaffelse av standard utstyr og programvare vel å merke med den kapasitetsdifferensiering som er nødvendig i en organisasjon med ca. 500 enheter, og hvor brukerantallet varierer fra 1 til over 250.

Standardisering og åpenhet stopper imidlertid ikke ved utstyrsstandardisering, men bør også i høyeste grad innbefatte programvaren, basisprogramvare, utviklingsverktøy og databasesystem. Rikstrygdeverket har her gjort et tøft valg gjennom å satse på en ny generasjon teknologi, som både utifra kompe-tansemessige og ytelsesmessige betrakninger har stilt prosjektet overfor store utfordringer. Selv om dette i implementeringsfasen fordyrer og forsinker prosjektet, er det få om noen som er uenige i at de framtidige gevinster ved denne satsningen vil oppveie de ekstra implementerings-kostnadene.

Stortingsprp. nr 97 (1990-91) gir den økonomiske ramme for TRESS-90 for perioden 1991-98. Utstyrsleveransen som har en økonomisk ramme på ca. 260 mill. kroner, ble forutsatt gjennomført i årene 1992-93. Medio desember, det vil si om snaut en måned, får de siste kontorene installert nytt utstyr. Et svært installasjonsprosjekt, inklusive en omfattende opplæringsaktivitet for nærmere 5.500 ansatte, er gjennomført helt i tråd med den opprinnelige planen.

Nyskrivingsprosjektet som representerer det jeg ovenfor har omtalt som en omfattende "løfteoperasjon", er den andre store delaktiviteten i TRESS-90. Med alle de utfordringer som ligger i et slikt prosjekt av organisatorisk og teknologisk art, er det naturlig at dette delprosjektet kommer mest i fokus. Prosjektet er i dag ett år forsinket i forhold til opprinnelige planer. En slik utsettelse gir en forsinket gevinstrealisering som resultat, dels ved at etaten må opp-rettholde drift og vedlikehold av eksisterende systemer noe lenger enn planlagt, dels som følge av effektiviserings-gevinsten som den nye løsningen vil gi i forhold til de gamle blir forskjøvet.

Alle de forutgående fasene i prosjektet er gjennomført etter planene. Det gjelder

- strategifasen (våren-sommeren 1991)

- analysefasen (høsten 1991)

- designfasen (våren 1992)

Det opprinnelige tidsperspektivet for gjennomføring av den siste fasen (built-/test- og pilotdriftsfasen) var april 1992-mars 1993. Begge de to leverandørene som leverte tilbud på dette oppdraget (Andersen Consulting og Trygdedata), kom tilnærmet likt ut når det gjaldt tids- og ressurskrav og forutsetninger forøvrig.

Det var derfor liten grunn for Rikstrygdeverket å anta at det var en urealistisk gjennomføringsplan. Vi har nå kommet godt i gang med brukertestingen, og forutsetter at pilotdrift skal kunne gjennomføres i løpet av 1.halvår 1994. Deretter skal den nye løsningen innfases i trygdekontorene i løpet av 1994/95.

Påstanden om stadige endringer i kravspesifikasjonen, utlagt som om oppdraget var som å skyte på bevegelige mål, er feil. Realiteten er at vi i kravspesifikasjon la til grunn regelverket pr. desember 1991. Alle senere endringer i regelverket, i antall ca. 30, legges først inn i løsningen i disse dager. I sum er det tale om et samlet arbeid på 3.000 timeverk. Det er en ekstra utfordring at endringene også skal realiseres i INFOTRYGD og NORTRYGD parallelt. Storparten av endringene skal ha virkningstidspunkt fra og med 1.1.94, derfor blir planleggingen og realiseringen ekstra utfordrende når de endelige vedtak i Stortinget faktisk ikke gjøres før langt ut i desember.

Utvikling av èn ny trygdeapplikasjon til erstatning for de to gamle er viktig. Men trygdeetatens EDB-støttesystemer i 90-årene er langt mer. Jeg nevner:

- 100% EDB-dekning for etatens nye regionale ledd,

fylkestrygdekontorene

- overtakelse av EDB-systemer for bidragsarbeidet, som

etaten nå har fått ansvaret for

- utvikling og driftsiverksettelse av systemer for

legeregningskontroll, bl.a. realisering av EDI-

løsninger for informasjonsutveksling mot primær-

helsetjenesten

- utvikling og prøvedrift av EDB-rutiner for

beslutningsstøtte

- automatisert informasjonsutveksling mot norske sykehus

og mot andre pensjonsordninger (Statens Pensjonskasse,

Kommunal Landspensjonskasse, UNI Storebrand osv.)

- innføring av moderne kontorstøtteverktøy (avsluttes som

planlagt i 1993)

1.1.94 blir hjelpemiddelsentralene innlemmet i trygde-etaten. Fordi begge etater har valgt å satse på standardiserte løsninger, kan systemene integreres mer eller mindre uten spesielle tilpasninger.

Så avslutningsvis litt om økonomien i TRESS-90 prosjektet. En oppdatert analyse, som både tar hensyn til de forsinkelser som er oppstått og en antatt styrking av kapasiteten på deler av utstyret, viser en gevinst i forhold til referansealternativet der det dreier seg om et stort antall titalls mill. kroner over prosjektperioden 1991-1998. I tillegg kommer et effektivseringspotensiale minst i samme størrelsesorden. Da er effektene av alle de øvrige EDB-tiltakene som er nevnt ovenfor, holdt utenfor.

TRESS-90 er m.a.o en lønnsom investering. Avskrivingstiden for de systemmessige tiltak som gjennomføres i nyskrivings-prosjektet, er uten tvil lengre enn det tidsperspektivet som TRESS-90 kalkylen bygger på (1993-98). En utvidelse av levetiden inn i år 2000 vil øke lønnsomheten i prosjektet.

De store kostnadene som knytter seg til drift av eksisterende løsninger, har sterkt påvirket Rikstrygdeverkets planlegging av nyskrivingsprosjektet. Det har gitt seg utslag i høye ambisjoner og sterke ønsker om forsering av aktiviteter, for å kunne realisere intensjonene om rask utfasing av gamle systemer. Beinhard jobbing og stort engasjement har vært det dominerende klimaet i alle deler av prosjektapparatet. Vi gjennomfører nå en planrevisjon basert på de erfaringer som er gjort i prosjektet så langt, der det blant annet er blitt klart at særlig omfanget av testaktivitetene må økes. Det har blant annet sammenheng med kvaliteten på det arbeidet som er gjort tidligere i prosjektet og ovennevnte regelendringer som må legges inn før 1.januar 1994.

I en situasjon hvor planene skal revideres, kan det være fristende å legge seg på en form for ressursestimering der det benyttes både "belte og bukseseler". Det er både komfortabelt og utsetter en i liten grad for beske kommentarer om planer som ikke holder. Men det blir unektelig et tankekors at de reelle prosjektkostnadene og forsinkelses-kostnadene fort kan øke uten at det da vil vekke noe spesiell interesse, for planene blir jo holdt.

Artikkel automatisk generert, 30/09-94, kl. 13.32 cw@oslonett.no