[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

-- Dyrt og dårlig

Næringlivet frustrert over
statens informasjonspolitikk

-- Offentlig informasjon kommer alt for sent, og den er sjelden oppdatert og korrekt. Staten får mer og mer lyst på informasjon, men det som kommer ut til publikum og næringsliv er ikke godt nok!

HEIDI EGEDE-NISSEN

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Dagens Næringsliv, Kåre Valebrokk, svingte pisken over offentlig forvaltning da Statskonsult inviterte til debatt om statens elektroniske informasjonsressurser.

Valebrokk mener næringslivet -- særlig små og mellomstore bedrifter -- er skeptisk til statens planer om å sette i gang en ny politikk for forvaltning av offentlig informasjon.

-- Mange næringsdrivende mener de leverer alt for mye materiale inn til det offentlige, samtidig som de ikke får noe fornuftig tilbake. Den lille kjøpmannen er frustrert og irritert og har ingen tro på at staten ikke vil kreve mer, sa Valebrokk.

IRF-politikk

Han tror det blir en vanskelig oppgave for Administrasjonsdepartementet og Statskonsult å få i stand en såkalt informasjonsressursforvaltningspolitikk (IRF) -- et begrep Valebrokk mener skremmer vann av folk flest.

Redaktøren mener at staten er alt for mye opptatt av volum og for lite opptatt av kvaliteten på den informasjonen som foreligger. Han oppfatter det nye Enhetsregisteret som et skrekkeksempel på at enda mer informasjon skal lagres om oss.

Valebrokk trekker fram Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene som eksempler på offentlige organer som ikke tenker nok på aktualitet, nøyaktighet og kvalitet. Økonomiske data fra SSB kommer alt for sent, og regnskapsinformasjon fra Brønnøysund blir aldri korrigert. Dessuten tar Brønnøysund alt for stive priser på sine tjenester, sa han.

-- Næringslivet betaler 4-5 milliarder kroner for å hente inn disse opplysningene forvaltningen ber om, så skal det leveres inn og på toppen skal bedriftene betale for å få informasjonen tilbake. Dette er urimelig, sa Valebrokk.

Et notat fra Statskonsult, som beskriver tankene bak den såkalte IRF-politikken er ute på høring. Fristen for å komme med uttalelser er satt til 15. desember.

Skeptisk

Også folk i forvaltningen advarer staten mot å undervurdere omfanget av den oppgaven man står overfor. Førstekonsulent Ola Christian Hoff fra Justisdepartementet uttalte at satsinger av denne art lett kan bli kongstanker presentert i festtaler, mens problemene overses.

-- Vi er alle interessert i å få til en bedre utnyttelse av offentlig elektronisk informasjon. Vi kan lage nye fem-års planer, men vi blir ikke forbauset hvis utviklingen tar oss veier vi ikke hadde tenkt, sa Hoff.

At staten må ta et krafttak for å utnytte de enestående mulighetene datateknologien gir forvaltningen, er de fleste enige om. Det er mest opp til de ansatte i offentlig sektor å ta sin oppgave som informasjonsforvalter alvorlig.

-- Det må være mulig å få til et bedre samspill i staten og utnytte ressursene bedre ved hjelp av den elektroniske informasjonenen som ligger i systemene, sa professor Johan Olaisen ved Handelshøyskolen BI.

Han advarte imidlertid mot å ta betaling for offentlig informasjon. Det er det ikke kultur for i Norge. Sammenlignet med andre land har vi svært lav handel med elektronisk informasjon, sa han.

-- For at informasjon skal ha en verdi, må den være lett tilgjengelig, den må være aktuell og ha god kvalitet, understreket Olaisen.

FORSPISER: -- Kvaliteten på offentlig informasjon må bli bedre før staten forspiser seg på mer, mener Kåre Valebrokk i Dagens Næringsliv. (Foto: Heidi Egede-Nissen) 

			IRF-politikken
* Statskonsult introduserer nok et begrep som handler om utnyttelse av offentlig elektronisk informasjon -- informasjonsressursforvaltning (IRF-politikk).

* Bruk av elektronisk lagret informasjon skal både bedre kvaliteten på statens arbeid og bedre informasjonsflyten til publikum og næringsliv.

* IRF-politikken har sitt opphav i Infrastruktur-programmet, og vil nå videreføres i IT-planen for offentlig sektor.

* Minst en tredjedel av offentlig ansattes tid går med til informasjonsinnhenting. I tillegg kommer bearbeiding, forvaltning og formidling. Denne prosessen skal bli mer effektiv dersom staten får felles retningslinjer på området.


    [Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 30/09-94, kl. 12.26 cw@oslonett.no