Kniver ome-verkene

NIT utfordres fra alle kanter

---

-- Her blir det konkurranse! Et skikkelig rotterace! Marie Haavardtun, erfaren dame i databransjen, har tatt en ny utfordring: hun skal selge datasystemer til de fristilte e-verkene og kraftleverandørene.

---

Haavardtun skal lede NITs nye forretningsenhet, NIT Energi. Det siste året har hun gjort seg grundig kjent med kraftmarkedet. Hun vet derfor at hun har sagt ja til en tøff oppgave.

-- NIT har en kjempeutfordring i e-verkene. Vår store markedsandel på dette området oppfattes som et tilnærmet monopol. Flere konkurrenter gjør nå et forsøk på å få sin del, sier Haavardtun.

Mange aktører

Allianse Informasjonssystemer, Unique og Infotron (tidligere ND Energi, nå heleid av Siemens Nixdorf) er de argeste konkurrentene. Omlag 200 fristilte e-verk skal velge blant en rekke nye systemer som markedsføres.

NIT har til nå satset 40 millioner kroner på sitt kundeinformasjonssystem (KIS) til e-verkene og tilsvarende summer på andre systemer mot samme marked. Konkurrentene har også investert millioner.

NIT bruker systemutviklingsverktøyet IEF, som av eksperter blir karakterisert som gammeldags, men grundig og profesjonelt. NITs utfordring blir å overbevise e-verkene om at nettopp dette er verd å satse på.

-- Tradisjonell drift av stormaskinsystemer er ikke en strategisk bit for e-verkene. De fleste ønsker å gå over til UNIX-plattform. Her gir IEF kundene stor frihet, mener Haavardtun.

Flere store energiverk er i ferd med å gå over til neste generasjon datasystemer. NIT har 68 e-verk på sitt nye system. De to største -- Oslo Energi og Bergen Lysverker -- har ennå ikke bestemt seg.

-- Dette er to e-verk vi gjerne vil holde på. I dag kjører de vårt KIS-system. Nå vurderer de vårt nye KIS, som bygger på en helt ny filosofi, sier Haavardtun.

Tenke nytt

-- E-verkene må endre rutiner. Vi forsøker å lære e-verkene å tenke nytt. NITs nye system er bygget med samme funksjonalitet som det forrige systemet, men struktruren er endret. Dette er nok til at vi får reaksjoner, sier Haavardtun.

Mange e-verk har allerede merket at kunder stiller strengere krav og blir mer prisbevisst. Næringslivet har oppdaget at de kan spare store beløp på strømregningene.

-- Vanlige forbrukere er ikke så bevisste, men det kommer. Boligbyggelag slår seg sammen for å redusere strømutgiftene. Uten datasystemer på plass kan ikke e-verkene takle dette, sier Haavardtun.

Hun mener databransjen legger forholdene til rette for å omforme en hel bransje. Noen få, store leverandører har laget datasystemer som gjør at e-verkene kan få til en rask omstilling. Men e-verkene bestemmer tempo, og mange kvier seg for å tenke nytt.

-- I Sverige skal man også fristille e-verkene, men svensk databransje syns markedet er for lite. Fra norsk side ser vi også muligheter på den andre siden av Kjølen, sier Haavardtun.

Fristillingen av e-verk gjør at også kraftleverandørene må omstille seg. Tanker om kraftbørs og kraft på spottprismarkedet har allerede gjort seg gjeldende. Statkraft er en av NITs nye prestisjekunder innen dette området.

KAMP: Dataleverandørene slåss om de fristilte e-verkene. NIT har mest å tape, selv om de har hatt tilnærmet monopol i dette markedet.
HOLDNINGER: -- Nye datasystemer legger grunnlag for en mer kundeorientert