Norge blir akterutseilt

Rammer norsk maritim IT

Sjøfartsnasjonen Norge har naturgitte muligheter til å bli best i klassen innen maritim IT. Manglende digitale data for norskekysten kan imidlertid føre til at Norge blir akterutseilt på dette området.

GUNHILD M. HAUGNES

Norske bedrifter utvikler i dag moderne navigasjonshjelpemidler blant annet basert på dGPS (differensiell global positioning system). Per i dag utvikler tre norske industrigrupper moderne navigasjonssystemer for skip.

Industrien har også ferdige løsninger for avanserte brosystemer og moderne havne- og innseilingsovervåkingssystemer.

Disse og andre avanserte teknologiske hjelpemidler kan imidlertid ikke tas i bruk i særlig grad, fordi det digitale kartgrunnlaget mangler. Og mens rederier og maritim industri hyler etter kartene, sliter Norges Sjøkartverk med for få ressurser og et kjempearbeid foran seg.

Fra forrige århundre

Målet er at den norske landjorda skal være tilgjengelig på digitalt kartformat innen 1996. Kysten skal etter planen være ferdig digitalisert innen 1998. Mange mener det er for langt fram, men med dagens takt ser det også ut til å bli svært vanskelig å nå selv dette målet.

Bare 44 av 130 kart i hovedkartserien for kysten er av en standard man kan være bekjent av. Resten av kartene er målt opp i forrige århundre med svært primitive hjelpemidler. Selv de 44 "gode" kartene er for dårlige i forhold til de nye internasjonale standardene fra IHO (International Hydrographic Organization).

Flere av disse gamle kartene opererer med unøyaktigheter på 2-300 meter. Da sier det seg selv av det blir bortimot håpløst å bruke dGPS-utstyr som opererer med nøyaktigheter på under fem meter.

Den norske kystsonen omfatter hele to millioner kvadratkilometer. Innsamling og digitalisering av de nødvendige dataene er derfor et stort og ressurskrevende arbeid og Statens Kartverk ved Norges Sjøkartverk har fått bevilget store summer til dette - drøyt 80 millioner kroner hvert år siden midt på 80-tallet, men dette har på langt nær vært nok. I tillegg har Norges Sjøkartverk finansiert en del av arbeidet ved hjelp av egne inntekter.

Ifølge en arbeidsgruppe ledet av seksjonsleder Kjell H. Birkevold i Norges Sjøkartverk trengs ytterligere tilleggsbevilgninger på minst 90 millioner kroner over tre år med hovedtyngden i 1994 for at man i det hele tatt skal ha en sjanse til å bli ferdig innen fristen.

I Statsbudsjettet for 1994 foreslås en tilleggsbevilgning på 22 millioner kroner. Norges Sjøkartverk oppfatter imidlertid at det er satt av 16 millioner kroner ekstra til dette formålet neste år.

Øynene opp

-- Vi setter pris på at myndighetene endelig har fått øynene opp for dette og har satt av 16 millioner ekstra, men det er helt klart altfor lite, sier Birkevold.

-- Det er helt tydelig at det er verre å nå fram med synspunkter for det som har med sjøen å gjøre enn det som skjer til lands. Dette til tross for at vi har fått klare signaler om at det haster med å få kartene på plass fra flere hold. Vi har fått henvendelser fra alt fra hurtigruteselskaper og maritime IT-bedrifter til Sjøforsvaret, sier Birkevold.

En grunn mener han kan være at det koker bort i byråkratiet. Flere departementer har sitt å si når det gjelder forvaltningsansvaret for skipstrafikk og sikkerhet langs norskekysten - fiskeridepartementet, miljøverndepartementet, utenriksdepartementet ved handelsministreren. I tillegg er en rekke andre departementer og etater involvert.

-- Mangel på et samlet forvaltningsansvar er en hovedårsak til at sjøtransport, sikkerhet og infrastruktur langs norskekysten ikke har fått tilstrekkelig politisk oppmerksomhet og blitt lavt prioritert i offentlige budsjetter, sier Birkevold.

Enorm etterspørsel

Den enorme etterspørselen etter digitale sjøkart har gjort at Norges Sjøkartverk har sett seg nødt til å bruke flere millioner kroner på å digitalisere de gamle kartene fra forrige århundre - med noen forbedringer underveis. Dette som et strakstiltak fram til de nye og sikrere måledataene blir klare.

Fjellanger Widerøe skal gjøre digitaliseringsjobben på disse dataene - en jobb som hadde vært unødvendig hvis man hadde vært raskere ute med målejobben.

Norges Sjøkartverk har imidlertid også konkurrenter. Det er i dag mulig å få kjøpt digitale kart av norskekysten fra diverse utenlandske selskaper blant annet et firma som kaller seg Ceamap. Ifølge Birkevold er ikke disse å anbefale i og med at disse kartene ikke er autoriserte.

Han mener en elektronisk sjøvei langs norskekysten vil gi stor samfunnsmessig nytteverdi og redusert ulykkesrisiko.

-- Det er snakk om mellom 500 og 800 millioner kroner i netto besparelser for samfunnet over en 15 års periode som følge av økt sikkerhet for skipstrafikken og redusert fare for grunnstøtninger. Færre grunnstøtninger fører også til mindre skader på natur, miljø og friluftsområder langs kysten. Dessuten vil det styrke næringslivet langs kysten, mener Birkevold.

De 90 ekstra millionene fra myndighetene ville betalt seg inn ved at salg av sjøkartdata ville medført besparelser på 300-400 millioner kroner i løpet av 15-20 år, mener han.

Birkevold trøster seg med at også andre land har problemer med å skaffe digitale sjødata raskt nok til å dekke etterspørselen - en mager trøst for en skipsfartsnasjon som Norge.

Mye trafikk

Sjøtransporten i Europa utgjør 60 prosent av den totale varetransporten, mens 85 prosent av godsmengden til og fra Norge fraktes sjøveien. I tillegg skjer også endel innenlandsk transport sjøveien. Mange ser muligheter for å ytterligere bygge ut dette med de muligheter det innebærer for verfts- og utstyrsindustri.

I dag skjer det rundt 100 skipsulykker i norske farvann hvert år, hvorav 75 prosent er grunnstøtninger. En stor del av disse ulykkene kunne vært unngått hvis man hadde bedre navigasjonsutstyr. Det ville fått store positive konsekvenser for økonomi og berging av menneskeliv og miljø. Men for å ta i bruk bedre navigasjonsutstyr kreves digitale kart.

IT-næringens forening (itf) har også engasjert seg sterkt i arbeidet med å få den elektroniske sjøveien oppe å gå. Itf mener kartteknologi og geografisk informasjonsteknologi er et område norsk IT-industri har gode muligheter for å lykkes, ikke minst på sjøkartsiden.

Foreningen mener Norge har en lysende sjanse til å bli verdensledende innen maritim IT, men det kreves at det satses skikkelig. Itf er bekymret over at arbeidet ser ut til å forsinkes og foreslår i en rapport en tilleggsbevilgning på 116 millioner kroner over statsbudsjettet til etablering av en elektronisk sjøvei langs norskekysten.

-- På dette området har vi et sterkt maritimt cluster som består av rederier, verft, maritim IT-industri, klassifikasjonsselskaper, konsulenter, forskningsinstitusjoner og det offentlige. Denne infrastrukturen kan utvikles til andre havområder slik at Norge kan bli verdensledende innen elektroniske sjøkart, heter det i en rapport fra itf.

Åpenbare fordeler

Itf mener den økte satsingen på elektronisk sjøvei vil gi nesten 700 nye arbeidsplasser de kommende ti årene.

Det lille selskapet Dikas, som eies av Kværner, Blom og Sysdeco, har fått jobben med å utvikle programvare for digitalisering av sjøkart og er nå i sluttfasen med de første versjonene av systemene.

Jobben går ut på å utvikle programvareverktøy for innsamling, styring og distribusjon av autoriserte kartdata. Dikas håper deres programvare skal bli standard.

-- Norge har et forsprang når det gjelder elektroniske sjøkart, men forspranget kan fort bli spist opp, sier direktør Oskar Henriksen i Dikas.

Dikas er sentral i arbeidet med å bygge opp et eget internasjonalt sjøkartsenter i Stavanger med en database som skal dekke store deler av Europa.

KLART: Mye teknolgiske hjelpemidler for ferdsel til sjøs er utviklet av norske bedrifter. Men utstyret kan ikke brukes i særlig grad før det digitale kartgrunnlaget foreligger. (Foto: Laila B. Carlsen)
MER: Regjeringen har bestemt seg for å satse mer penger på den elektroniske sjøveien. Spørsmålet er om det er nok. (Foto: Samfoto)
GYLDEN: Jørn Sperstad og itf mener Norge har en gylden sjansen innenfor maritim IT - en sjanse som for all del ikke må skusles bort. (Foto: Britt Wang Løvvik)

Nautiske kart på CD-ROM

Det er ikke bare Norge som er opptatt av teknologi for elektroniske sjøkart. Det amerikanske forsvaret jobber nå med et digitalt nautisk kart på CD-ROM for alle verdenshav.

Kilden er 4.500 navigasjonskart produsert av det såkalte National Oceanic and Atmospheric Administration National Ocean Service. Kartet vil bestå av mellom 30 og 100 CD-ROM plater og går under navnet DNC (digital nautic chart).

Kartet skal etter planen tas i bruk som hjelpeverktøy til de nyeste navigasjonssystemene i de moderne elektroniske skipsbroene. Det er i første omgang marinen som vil ta i bruk den nye teknologien sammen med GPS.

Prototypen vil bli kjørt på HP 9000 serien arbeidsstasjoner med Unix som operativsystem. Marinen tror dette konseptet vil få en sentral plass i det internasjonale ECDIS-samarbeidet (Electronic Chart Display and Information System), som går ut på å finne en standard for å kombinere GPS og GIS (geografiske informasjonssystemer) for bedre navigering. Norge har en sentral rolle i arbeidet med ECDIS.

Amerikanerne håper at DNC vil bli en forløper til den såkalte DODs Master Seafloor Digital Database, som også skal innholde hydrografiske og barometriske data.