![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
Veien til "downsizing" og "rightsizing" går via reduserte vedlikeholdsutgifter skriver seniorkonsulent Leif Tore Wold fra IDC Integrert Data Consult i denne kronikken.
SITATER:
Det blir stadig vanskeligere å finne midler til å investere i tidsmessig EDB-teknologi.
Hvordan kan en bryte den onde sirkelen?
Problemet er at dette kommer midt i en lavkonjunktur, som rammer de fleste europeiske land. Det blir stadig vanskeligere å finne midler til å investere i tidsmessig EDB-teknologi. Hvordan kommer en ut av dette dilemmaet?
I løpet av de første 90-årene har det blitt utviklet teknologi som, når den tas i bruk, vil gi oss atskillig mer databehandling pr. investeringskrone enn hva vi har vært vant til.
Vi tror på en totrinns-strategi: Skaff først rom for investering, gjennom å få kontroll over vedlikeholdskostnadene. Gjennomfør så flyttingen til nye teknologiske plattformer, som en skrittvis, strukturert prosess.
"Downsizing" og "rightsizing" er ord i tiden. Med en forenkling handler dette om å flytte EDB-brukerprogrammer, helt eller delvis, fra store og dyre maskinplattformer, til mindre, mer moderne og mindre kostnadskrevende maskiner. Eksempelvis har det i de senere år blitt vanlig å bruke PCer som terminaler mot stormaskiner og minimaskiner, i stedet for å kjøpe spesialiserte terminaler. En PC er sjelden dyrere, og den gir regnekraft og lagringskapasitet på kjøpet. Derved har det blitt mulig å kjøre f.eks tekstbehandling og regneark uten oppkobling mot større maskiner.
Moderne teknologi har gjort det mulig å utnytte PCens billige lagrings- og regnekapasitet ytterligere. Det er f.eks blitt vanlig at programfunksjoner som har å gjøre med oppbygging av skjembilder, dvs. presentasjon av tekst og grafikk, utføres av PCen, mens "selve" databehandlingen skjer på større maskiner. Dette innebærer at PCen ikke lenger brukes kun som en terminal, fordi en del av EDB-systemets funksjoner faktisk er flyttet over til PCen.
Teknologiutviklingen åpner stadig nye muligheter for kostnadsbesparelser. Prisen for standardisert EDB-utstyr; PCer og minimaskiner med operativsystem som UNIX, OS/2 og WindowsNT, faller jevnt og trutt. Nye programvareverktøy åpner stadig nye muligheter for å "avlaste" de kostbare stormaskinene. Eksempelvis vil utviklingen av såkalte nettverksoperativsystem i endel tilfeller gjøre det mulig å flytte relativt komplekse programmer, med mange brukere, fra stormaskiner til nettverk som utelukkende består av PCer og minimaskiner.
I dagens situasjon er mange bedrifter ikke i stand til å høste gevinstene av denne teknologiutviklingen, fordi de rett og slett mangler investeringsmidler. Det er som å vite utfallet av kampene, men ikke ha penger til å levere inn tippekupongen.
EDB-budsjettene preges for det første av bedriftens generelle inntjening. Lavkonjunkturen i de europiske land skaper et dårlig klima for investeringer som ikke gir svært rask tilbakebetaling. Dernest møter mange EDB-avdelinger sin egen fortid i døren, i form av raskt voksende vedlikeholdskostnader. Programvare utviklet med 70- og 80-årenes teknologi begynner å koste flesk. Undersøkelser indikerer at vedlikeholdsutgifter gjerne legger beslag på opptil 80 prosent av EDB-budsjettet, og at andelen har en tendens til å vokse over tid.
Investeringsbudsjettene kommer, med andre ord, under et to-sidig press: Mindre inn, og stadig større andeler er i realiteten bundet opp til vedlikehold av eldre systemer. Det er tilsynelatende umulig å komme i en situasjon hvor en ved hjelp av ny, billigere teknologi tvinger kostnadsspiralen til å skifte kurs. Hvordan kan en bryte denne onde sirkelen?
Den problemstillingen vi har beskrevet ovenfor er unik for vår tid. Det unike ligger i sammenfallet mellom et kvantesprang i EDB-teknologi og en økonomisk lavkonjunktur. Den kan ikke adresseres med generelle, og fremfor alt ikke med partielle, løsninger. En løsning må dekke flere dimensjoner:
Penger er en dimensjon; før det blir mulig å investere i teknologi som gir langsiktige effekter må det frigjøres midler, og det ligger i sakens natur at det må skje raskt.
Teknisk konsistens er en annen dimensjon: Kortsiktige tiltak, med sikte på umiddelbare kostnadsreduksjoner, må baseres på teknikker og verktøy som også legger til rette for neste trinn, som er overgang til nye teknologiske plattformer.
Overordnet styring av endringsprosessen er en tredje dimensjon. Sentralt her står metoder og spesialkompetanse som ikke bare løser isolerte problemer, men også sikrer sammenheng og struktur i og mellom kortsiktige og langsiktige tiltak. Dette favner både prosessorganisering, bruk av tekniske verktøy og organisasjonsutvikling.
Vi møter denne problemstilling hos dusinvis av kunder i flere europeiske land. Vår erfaring er at den mest praktiske løsningen er å skille mellom kortsiktige og langsiktige tiltak.
Den kortsiktige oppgaven i denne prosessen er å tette det utgiftssluket som systemer av eldre årgang har åpnet, gjennom å sette inn virkemidler som gir raske resultater i form av kostnadsbesparelser. Et sentralt stikkord her er automatisering av rutinepregede oppgaver, først og fremst i forbindelse med testing av vedlikeholdsendringer. Manuell testing er dyrt, fordi selve testingen krever stor personellinnsats. Mangelfull testing er også dyrt, fordi konsekvensene lett blir driftsstans, forretningsmessige tap og omfattende feilrettingskostnader. Et annet viktig stikkord er produktivitet. Systemer av eldre årgang er gjerne dårlig dokumentert og fulle av såkalt "spaghettikode".
Dette presser produktiviteten i vedlikeholdsprogrammeringen ned til et lavmål. Produktiviteten reduseres ytterligere dersom sentrale funksjoner i vedlikeholdsprosessen, som konfigurasjonsstyring og endringskontroll, ikke ivaretas på en profesjonell måte.
Den langsiktige oppgaven i denne prosessen kan startes når vedlikeholdskostnadene har kommet ned på et nivå som gjør det mulig å komme videre. Da kan en starte flyttingen av applikasjoner og data, fra gårdagens til dagens teknologiske plattformer, og samtidig begynne å sette EDB-organisasjonen i stand til å kunne håndtere de nye og forskjelligartede problemstillinger som ny teknologi skaper.
Vedlikehold av eldre systemer og utvikling av nye har tradisjonelt vært behandlet som fullstendig separate oppgaver. I dagens situasjon er dette vanskeligere. Koplingen er økonomisk, fordi muligheten til fornyelse til de grader er avhengig av kostnadene ved å forvalte arven fra fortiden. Den er også teknisk, fordi fornyelse, i form av downsizing/rightsizing, som regel vil være basert på videre utnyttelse av "eldre" systemer. Å løse dette vil for mange kreve et brudd med tradisjonelle oppfatninger av vedlikeholdsfunksjonen. Faglige oppgraderinger, metoder og verktøy har tradisjonelt vært forbeholdt utvikling av nye applikasjoner. Tiden er nå inne for en revurdering av dette.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)