Aksess-sidene kjøres nå på en egen server: http://aksess-www.oslonett.no. Disse sidene vil ikke lenger bli oppdatert, og de vil etter hvert forsvinne.

Oslonett Akess

Oslonett Aksess FAQ - SLIP

  1. Hva er forskjellen på en SLIP-konto og den adgangen jeg har gjennom Oslonett Aksess? Jeg har jo adgang til de samme programmene (telnet, osv.) i begge tilfelle?
  2. Hva er en SLIP-emulator?
  3. Hva må til for å bruke "ekte" SLIP eller PPP?
  4. Hvor finner jeg disse programmene?
  5. Hva slags brukergrensesnitt får man med SLIP?
  6. Hva innebærer en SLIP-konto mht. til elektronisk post?
  7. Hva er fordelene med å velge "ekte" SLIP/PPP framfor løsninger basert på SLIP-emulering (TIA eller OnTerm/remsock)?
  8. Hva er forskjellen på SLIP, CSLIP og PPP?

  1. Hva er forskjellen på en SLIP-konto og den adgangen jeg har gjennom Oslonett Aksess? Jeg har jo adgang til de samme programmene (telnet, osv.) i begge tilfelle?

    2.

    Når du bruker en Aksess-konto gjør du bruk av Internet ved at du kjører en såk. terminalemulator (f.eks. OnTerm) på din egen datamaskin, og bruker denne til å ringe opp, logge inn og starte telnet på vår maskin.

    Med SLIP skal du ha de Internet-programmene du ønsker å bruke (telnet, osv.) installert på din egen maskin og kommer direkte ut på nettet uten å logge inn på vår maskin først.

    Skillet mellom de to tilknytningformene er imidlertid ikke så klart dersom man trekker "SLIP-emulatorer" som OnTerm/remsock og TIA inn i diskusjonen.

  2. Hva er en SLIP-emulator?

    3.

    Det er en løsning som langt på vei gir deg de samme mulighetene som SLIP, men som kan brukes uten en egen SLIP-konto. Du logger da Oslonett Aksess på vanlig måte og starter deretter opp SLIP-emukatoren. Deretter kan du aktivisere programmer på din datamaskin som vanligvis krever SLIP.

    En SLIP-emulator gir deg "nesten" de samme mulighetene som "ekte" SLIP. Men du får ikke tildelt noen egen IP-adresse og kan derfor ikke ha en MX-record (for å motta mail), eller bruke NNTP for å hente news. En annne ulempe sammenlignet med "ekte" SLIP er at noen (få) programmer (som f.eks. ping) ikke støttes av vår SLIP-emulator TIA.

    Mer informasjon om hvordan du bruker TIA finner du i gopher, i katalogen:

  3. Hva må til for å bruke "ekte" SLIP eller PPP?

    4.

    Du trenger en egen SLIP-konto. Denne er dyrere enn en indirekte oppringt konto som Oslonett Aksess. Du finner priser på SLIP og andre tjenester i gopher:

    Du trenger dessuten programmer (klientutgaver) av alle de tjenester du ønsker å bruke (ftp, telnet, netscape, archie, gopher, osv.). Disse må du installere på din egen maskin.

  4. Hvor finner jeg disse programmene?

    5.

    Mesteparten av dette finnes som gratis s/w på nettet, men den enkleste måten å få samlet alt man trenger for SLIP på er å kjøpe en pakkeløsning ala "AIR-series", "Internet in a box" (selges bl.a. av Datametrix) eller "Chameleon" (selges bl.a. av Multix A/S). Disse pakkeløsningene koster fra kr. 1900 og oppover. En del operativssystemer som OS/2-Warp, Windows/NT og Unix blir levert med en del programvare som kan brukes i samband med en SLIP-tilkytning.

  5. Hva slags brukergrensesnitt får man med SLIP?

    6.

    SLIP innebærer at din maskin er direkte tilkoblet Internet, og du trenger ikke logge på Oslonetts maskin i det hele tatt for å gjøre bruk av tjenester på nettet.

    Hva slags grensesnitt du får er derfor helt og fullt avhengig av den softwaren du installerer på din egen maskin. Stort sett er de SLIP-programpakkene som selges for MS-Windows og Macintosh i basert på et grafisk brukergrensesnitt.

  6. Hva innebærer en SLIP-konto mht. til elektronisk post?

    7.

    En SLIP-konto gir deg anledning til å ha din postboks på din egen maskin i stedet for på Oslonett.

    Dersom du vil ha elektronisk postboks på egen maskin må du etablere en MX-record hos Oslonett for mellomlagring av post (siden din egen maskin bare vil kunne nås fra nettet når du kobler deg opp).

    Alternativt kan du fortsette å lese ha din postboks på Oslonetts maskin knyttet til din Aksess-konto. Selv om du oppgraderer til SLIP-tilknytning beholder du nemlig din konto på Oslonett Aksess og kan telnette til Aksess for å lese post og også bruke andre tjenester som tilbys av Aksess.

  7. Hva er fordelene med å velge "ekte" SLIP/PPP framfor løsninger basert på SLIP-emulering (TIA eller OnTerm/remsock)?

    8.

    TIA/OnTerm/remsock støtter ikke nødvendigvis samtlige IP-baserte tjenester (selv om lista er blitt ganske lang etterhvert) -- mens SLIP og PPP i prinsippet skal gjøre det.

    "Ekte" SLIP (og i enda sterkere grad PPP) er mer robust i forhold til overføringsfeil enn løsninger basert på emulatorer.

    Dersom du skal hente news til din maskin eller ha egen MX-record for mail trenger du en "ekte" SLIP-konto.

  8. Hva er forskjellen på SLIP, CSLIP og PPP?

    9.

    Grovt sett er dette alternative løsninger på samme problem: Hvordan sender man IP (Internet Protocol) datapakker over asynkrone serielle linjer (f.eks. telefonlinjer)?

    SLIP står for "Serial Line IP". SLIP er beskrevet i RFC 1055 (1988-01-06). Den fulle tittelen er "Nonstandard for transmission of IP datagrams over serial lines: SLIP". CSLIP er bare en variant av SLIP som benytter såkalt "TCP header compression".

    PPP (RFC 1171) er "The Point-to-Point Protocol for the Transmission of Multi-Protocol Datagrams Over Point-to-Point Links" (1990-07-24).

    PPP er altså en nyere standard, og den er mer generell, da den tillater flere protokoller enn bare IP. (Oslonetts PPP tilbud gjelder kun IP over PPP).

    PPP inneholder en forhandlingsfase der det forhandles om hvilken protokoll som skal benyttes, om det skal benyttes TCP header compression og andre finurligheter. PPP er også mer robust mht. kommunikasjonsfeil o.l. SLIP/CSLIP er bare en rimelig "rå" innkapsling av IP pakker over en seriell forbindelse.

    Litt avhengig av hva slags programvare man benytter i PC-enden er SLIP noe mindre effektivt enn PPP, mens CSLIP som regel er litt raskere enn PPP.

[Oslonett] [Opp] [Søk] [Hjelp]
Oppdatert, 22. mai 1995, webmaster@oslonett.no