Aftenposten - Film

Fredag 23/2-1996

Hode og hjerte i vakker balanse

FORNUFT OG FØLELSER
Engelsk
Regi: Ang Lee, med Emma Thompson
Vakkert, varmt og usentimentalt om kvinner og følelser

Jane Austen skrev ikke harmløse misseromaner, selv om de kunne se slik ut på overflaten. Hun hadde et gjennomtrengende blikk, kanskje typisk for kvinnelige forfattere dengang, en usentimental, nesten nervøst undertrykt evne til å være tankeleser som få menn besitter. Og knapt forstår. Den diskrete, krystallklare stilen må man iallfall ha eget øye for.

Austen brukte spiss penn mot verdens dårskap, utvendighet og brutalitet. Også debuten "Sense and Sensibility" eller "Fornuft og følelser", handler om misforståelser i kjærligheten, om mer eller mindre oppnåelige forlovelser og giftermål i landsens lavadel og geistlighet. Bakgrunnen var desperat nok: Engelske jenter av pen familie måtte skaffe seg passende partier ved begynnelsen av forrige århundre, det forlangte konvensjonenes nådeløse trykk.

I Austens debutroman dør faren i første kapittel, familien blir pengeløs og må spare. I denne fedreløse verden av mødre, søstre, kusiner og rivalinner er det likevel menn som treffer avgjørelsene, fjerne menn. Den yngste av søstrene kaster seg så i armene på den bråkjekke drømmeprinsen. Han kommer ridende på den hvite ganger og leser dikt for henne. Hun (Kate Winslet) er ungdommelig svermerisk.

Den eldre søsteren (Emma Thompson) holder seg fornuftig på plass i sin skjebne. Det gjelder å passe på selvrespekten midt oppe i ydmykelsene. I denne hemmede verden er stjålne øyekast og dempede fakter viktigere enn action. Eldstesøsteren ter seg - i Austens ånd - som ironiker med skarpretterblikk for det som er tosket. Når hun treffer Hugh Grant - han spiller en like høflig-lakonisk figur, like stille desperat - faller hun. Ellers: Rundt rir Alan Rickman som en veggpryd med mørk og mystisk fortid og blir forsmådd.

Mennene blir borte i London. Jentene drar etter og finner noen av dem hos nye kjærester. Den følelsesfylte blir desperat, den hemmede venter villig. Venter og venter.

Emma Thompson har skrevet et sprakende vittig og intelligent manus, med dyp respekt for Austen og fin balanse mellom hode og hjerte, fornuft og følelse. Og taiwaneseren Ang Lee ("Bryllupsfesten", "Mann Kvinne Spis Drikk") arbeider i regien videre med sin frodige sans for familieritualer. Formverket er både støtte og straff, seremoniellet gir rammer og frihet på en og samme gang.

Også Ang Lee har øye for de plutselige øyeblikk av overveldende lidenskap som bringer den høflige dannelse i fare. Den kommer i form av overdådig fryd: Thompson kveles nesten av sin lykke, det kommer i hikst, bokstavelig talt, forløser den lengsel som ligger undertrykt i filmens over to timer lange handling.

Dette er åpenbart skapt av mennesker som liker å arbeide sammen, det lyser av prestasjonene. Og de utspiller seg i forførende skjønnhet, f.eks. i et kremfarvet landskap som virker som om det er malt av Vermeer.

Så vi behøver ikke si mer om denne kultiverte og blodfulle filmen. Stort bedre verker kommer knapt på kino i år.

PER HADDAL


[Innhold] [Info] [Aftenposten hjemmeside] [Film hovedside]