Hamar (NTB): Lørdag kveld kom omsider OL til Hamar, med ildtenning og stor stas. Men det skjedde 82 år etter skjema. I årene etter århundreskiftet fabulerte energiske sjeler om å få sommer-OL til Hamar. Planene om å søke sommerlekene for 1912 var seriøse nok og hadde stor tilslutning. Men de strandet på dårlig økonomi. Det var i 1907 at en komité med idrettslederen C.B.F. Schøyen i spissen startet planleggingen av Norges første virkelige stadion-anlegg i Hamar. På det tidspunktet var det avviklet fire olympiske leker i moderne tid, og Schøyen & co. drømte om sommerlekene i 1912. OL var strengt tatt ikke svære greiene på den tida. Om lekene i Paris i 1900 hevdes det at enkelte medaljevinnere først i ettertid ble klar over at de hadde deltatt i olympiske leker. Blant dem som helhjertet støttet ideen om sommerleker i Hamar var den respekterte redaktør Hagb. Wergeland i Norsk Idrætsblad: «Det er vor mening, at et heldigere Sted for norske Olympiske Lege anlagt efter vore forholde med nærmere fastslaaende Aaremaal - neppe kan findes». Kong Haakon ble også informert om de store planene da han besøkte det sjette landsturnstevnet i Hamar i 1907. Men finansieringen var besværlig, og da 1912 opprant hadde idrettsforeningene i mjøsregionen bare klart å samle inn 15 000 kroner til sitt planlagte OL-anlegg. Drømmen om sommer-OL forble derfor bare en drøm, og spaden ble aldri satt i jorda. Lørdag kveld kom imidlertid OL til Hamar. Ivar Martinsen, som blant annet ble norsk juniormester på skøyter i 1946, tente ilden utenfor Vikingskipet etter at 14 skiløpere hadde brakt en avlegger av hovedflammen med seg over fjellet fra Lillehammer til Hamar.
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.