Received from NTB at 20:36.
Lillehammer (NTB-Bjørn Veseth): IOK-president Juan Antonio Samaranch vil ikke love at Lillehammer skal få arrangere de olympiske vinterleker igjen i 2010. Han benekter også at han er spesielt entusiastisk over ideen, og har dette å si om en 2010-reprise: - Hvorfor ikke? Det er opp til Lillehammer. Vi treffer en liten og sliten eldre mann på hotellsuiten i femte etasje på Lillehammer Hotell. Presidenten i Den internasjonale olympiske komité sitter genserkledd ved enden av et langt spisebord og studerer dokumenter. På andre siden av bordet fyller åtte videomonitorer hele veggen. Presseintervju er ikke IOK-presidentens olympiske favorittgren, heller et nødvendig onde. Han tar imot oss med et slapt håndtrykk og et trett smil. - Mr. President, hvordan liker du Lillehammer-lekene? - Vi er veldig fornøyd. Dette har vært storartede leker. Når dette er slutt kommer vi til å erklære at disse lekene på Lillehammer uten tvil har vært de beste i den olympiske historie. Da mener jeg de beste vinterleker, for man kan ikke sammenligne vinter- og sommerleker. - I lys av dette, vil du stille deg positivt til en ny søknad fra Lillehammer om å få arrangere vinter-OL i 2010? - Det er ikke opp til meg, det er opp til dem. Hvis Lillehammer er tilfreds med lekene og tilfreds med Den internasjonale olympiske komité, så hvorfor ikke? Som du vet finnes det byer - Lake Placid og Innsbruck - som har arrangert vinterlekene to ganger. I Innsbruck gikk det bare 12 år mellom lekene. Olympisk reserveby - Ser du en mulig rolle her for Lillehammer, som et permanent reservested for vinter-OL, en rolle som tilsvarer Innsbrucks i 1976, da byen overtok lekene etter at Denver trakk seg? - Neppe, fordi jeg ikke tror at byer som blir utpekt til å arrangere lekene vil falle fra. Men det betyr ikke at Lillehammer ikke kan søke om å få holde lekene en gang til. - Ifølge rapporter i norsk presse i dag er du selv entusiastisk for en slik idé. Er det korrekt? - Jeg vil ikke si at jeg er entusiastisk, men det er klart at disse lekene her på Lillehammer er blitt organisert på den best tenkelige måte. Tap og vinn med samme sinn - Hva har gledet deg mest? - Lillehammer har lært oss flere ting. For det første at det lar seg gjøre for en liten by å arrangere olympiske leker. For det andre at man kan holde vinterleker uten å skade naturen. For det tredje har disse lekene vist for verden at Norge er et land som elsker idrett. - Har publikum imponert deg? - Ja, de har imponert meg enormt. De er så rettferdige og så entusiastiske, ikke bare overfor sine egne utøvere, men de heier også på utøvere fra hele verden. - Den virkelige olympiske ånd, med andre ord? - Ja, nettopp, den virkelige olympiske sportsånd. Folk i ditt land har vist at de vet godt hvordan de skal vinne, men også at de vet like godt hvordan de skal tape, i en virkelig olympisk ånd. Kritikken - Før lekene tok til ble det fra norsk side reist endel kritikk mot IOK og deg selv, først og fremst mot manglende demokratiske prosesser i IOK. Du har sagt at IOK er i ferd med å innføre mer demokrati. Kan du fortelle oss hvordan det skal skje? - Vi har et problem i og med at vi nå vokser veldig fort. Den olympiske bevegelse blir mer og mer viktig. Ett av problemene er utvelgelsen av olympiske arrangørbyer. Vi vil gjøre et eksperiment nå ved å forhåndselektere fire søkerbyer som vi legger fram for hele IOKs sesjon. Ellers ville vi hatt ti søkerbyer for lekene i 2002 å velge mellom, og det er for mange. For det andre ser vi på hvordan IOK-medlemmene velges. Vi vil se om vi kan velge medlemmene for en periode, ikke på livstid. Dessuten må vi finne en løsning slik at vi kan få med oss i IOK de viktigste personer i internasjonal idrett, og det er presidentene i de internasjonale særforbundene. Ikke alle, men de mest sentrale. Det systemet vi har nå, med kvotering, ble oppfunnet av vår grunnlegger, baron Pierre de Coubertin. - Så du vil ikke vurdere en reform hvor de nasjonale idrettsorganisasjonene selv velger sitt lands IOK-medlemmer? - Vel, dagens system er ganske likt det. Slik jeg ser det, må vi velge våre medlemmer selv. Men når vi skal velge nye medlemmer ber vi de nasjonale olympiske komiteer, som er valgt, om å gi oss en liste på to-tre navn. Det er systemet vi benytter i dag. Olympic Aid - I det siste er det blitt reist kritikk fra norsk side mot IOKs manglende vilje til å bidra til Olympic Aid. Kommentarer? - Vi har hjulpet Sarajevo i to år. Et lag fra Bosnia er her i Lillehammer, takket være IOK. Vi sender mat, medisiner og penger. Vi er også veldig tilfreds med den innsamlingsaksjon som foregår her, og vi håper at en del av disse pengene går til idretten. Vi er også glad for det som samles inn i Tyskland, Italia, Japan og USA og mange andre land som hjelper en masse. Bosnia er ikke det eneste problem i verden; det finnes mange. Problemet vårt er å hjelpe idretten i Bosnia. - Det spekuleres i pressen om at IOK aktivt søker å bli tildelt Nobels fredspris? - Det er ikke sant. Vi tror at IOK en gang vil få den viktigste pris i verden, og det vil gjøre oss meget glad og stolt. Men IOK har eksistert i 100 år uten fredsprisen, og vi tror vi kan eksistere i 100 år til. Verken «happy» eller fornærmet - Har du hatt middagen med Vegard Ulvang ennå? - Nei, ingen av oss har tid. Han må forberede seg til sine konkurranser, så jeg tror nok ikke det blir før etter at lekene er over. - Men du ønsker fremdeles å møte ham og snakke om de tingene han tok opp? - Ja, hvorfor ikke. Han er en god gutt og en stor idrettsmann som jeg gjerne vil treffe igjen. - Du føler deg ikke fornærmet av all kritikken og meningsmålingene i avisene som viser at du og IOK ikke er særlig populær her i landet? - Nei. - Du sa på en pressekonferanse at du var «not happy». - Vel, jeg kan ikke si jeg var særlig «happy», men vi er vant til dette. Kong Olav - Sist du ga meg et intervju var i Los Angeles under sommer-OL i 1984, etter at kong Olav hadde skrevet et brev til IOK hvor han støttet Lillehammers kandidatur. Kan du huske det brevet? Du sa at det var et viktig brev og roste kong Olav som «en stor olympier». Hvor viktig var dette initiativ fra kongen i utvelgelsen av Lillehammer som arrangørby? - Ja, jeg har ikke glemt det. Kong Olav hadde mange venner i den olympiske bevegelse. Vi respekterte ham enormt. Som du husker ga IOK ham den olympiske æresmedalje i gull i Holmenkollen for endel år siden. Du erindrer kanskje at jeg nevte ham i min tale under åpningseremonien. Vi er også svært glade for at hans sønn, kong Harald, følger opp på samme måte. Så var audiensen over. Vi utvekslet pins, tok noen bilder, og den trette og uelskede gamle mannen satte seg ned ved bordet for å jobbe videre for sin olympiske bevegelse.
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.