24 Feb: SMØRER, SAMBOER OG STØTTESPILLER

Received from NTB at 19:31.

Lillehammer (NTB-Arne Lysne): Samboer Pål Gunnar Mikkelsplass 
smurte som vanlig Marit Wolds ski torsdag. Men Pål Gunnars 
viktigste bidrag ligger lenger tilbake i tiden. - Uten ham hadde 
jeg lagt opp for lengst, sier Marit Wold til NTB.

  1988 var Marit Wolds beste år, men framgangen stoppet og noen 
sesonger senere røk hun ut av elitelaget. Hun vurderte å legge 
opp, men fortsatte takket være kjæresten Pål Gunnar Mikkelsplass 
og det gode miljøet i   langrennslandslaget.
  - Pål har hatt det verre enn meg, men er likevel flinkere til å 
holde humøret oppe. Hans støtte har betydd veldig mye i de tre 
årene jeg knapt kom opp i knestående. Uten den støtten, det 
faktum at jeg liker å trene og den fine tonen mellom jentene på 
laget hadde jeg aldri fortsatt. I tillegg gikk jeg bra i 1988, og 
vissheten om at jeg virkelig kunne gå fort var viktig.
  - Normaltilstanden min var å føle meg sliten. Uansett om jeg 
trente hardt eller lett, eller hvilte mye, så var jeg sliten. 
Våren -92 begynte jeg å føle meg piggere, og jeg har vært svært 
forsiktig siden. Nå tar jeg godt vare på overskuddet.


  Vil ikke forstyrre

  Pål Gunnar Mikkelsplass ønsker ikke at oppmerksomheten skal 
rettes mot hans bidrag til medaljen. Da han ble spurt om å stille 
opp på bilde med samboeren var svaret:
  - Dette er Marits store dag. Den vil ikke jeg forstyrre.
  Men Pål Gunnar var ikke overrasket over Marits suksess.
  - Jeg visste at hun har kapasitet når hun har dagen, så jeg er 
ikke veldig overrasket over resultatet. Hun blir bare bedre og 
bedre jo lenger et løp er, og hadde tatt gull hvis det var 
fem-mil, mener Mikkelsplass.
  Da det gikk som verst satte Marit seg ned og prøvde å tenke 
igjennom hva hun gjorde annerledes enn i 1988-sesongen. Hun fant 
det meste av svaret i den lovpriste høydetreningen.
  - Vi var nærmest bosatt i høyden, men kroppen min taklet høyden 
dårlig, og jeg brukte mer energi der enn ellers. For noen år 
siden sa jeg til Arild Jørgensen at jeg ville kutte ut 
høydetreningen, og heller bo lavere når vi var på samlinger. Han 
støttet meg, og gradvis følte jeg at kroppen fungerte bedre.


  Først reserve, så syk

  I Albertville var Marit Wold med i troppen igjen, men kom aldri 
nærmere OL-start der enn å bli nominert som reserve til samtlige 
distanser. Under VM i Falun i fjor ble hun syk.
  - Jeg trodde nesten ikke det var sant da jeg kastet opp og ble 
dårlig natten før åpningsdistansen 15 km. Jeg gikk bare tre-mila 
i fri teknikk, men hadde vært sjuk hele tida.
  Men nå kan Marit Wold se framover. Riktignok er hun blitt 29 år, 
men det er ingen alder i langrennstoppen. Torsdag var hun yngst 
på pallen.
  - Framover? Nei, akkurat nå makter jeg ikke å se lenger enn til 
premieutdelingen. Men jeg tar nok en ny sesong. Det er mye 
vanskeligere å legge opp enn å fortsette. Jeg har levd dette 
livet det meste av mitt voksne liv og trives godt med det. Men 
jeg må vel snart gjøre noe fornuftig også.
  Litt fornuft er det kanskje i å satse videre. I neste års VM på 
ski i Thunder Bay i Canada går 30-kilometeren i fri teknikk, men 
i VM i Trondheim i 1997 er det klassisk igjen.
  Da er Marit Wold 32 år, og Di Centa og Kirvesniemi muligens 
pensjonerte i langrennssammenheng...

Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.