24 Feb: VENTETIDA OVER FOR MARIT WOLD (Foto)

Received from NTB at 18:59.

Lillehammer (NTB-Arne Lysne): Marit Wold har ventet i alle år på 
en 30 km i klassisk stil i et mesterskap. Norsk kvinnelangrenn 
har ventet i 10 år på en individuell OL-medalje. Torsdag var 
ventetida over.

  Derfor var det forståelig at Marit var hoppende glad og 
samtidig nesten målløs etter sitt sensasjonelle OL-sølv to dager 
etter at hun fylte 29 år.
  - Det største jeg har opplevd som langrennsløper. Denne medaljen 
er som gull for meg, er Marits egen vurdering av sølvmedaljen.
  Hun håpet på en plass blant de seks beste før start, og 
etterhvert som de positive meldingene kom inn underveis prøvde 
hun å skyve tankene bort fra medalje og konsentrere seg om å gå 
riktig på ski.
  Det fungerte 100 prosent for ei idrettsjente som har hatt mer 
motgang enn de fleste, og som var utenfor elitelaget så sent som 
i 1990-91-sesongen.
  - Det er prestasjon uansett forhistorie å ta olympisk sølv. Men 
Marits sølv føler jeg litt ekstra for, sier landslagstrener Arild 
Jørgensen.


  Nedover

  For etter at Marit Wold slo igjennom i 1988 gikk det bare en 
vei for henne: Nedover. Uansett hvor mye hun trente følte hun seg 
sliten og slapp. Slik har hun det ikke nå.
  - Da jeg gikk ut av bilen på stadion i dag føltes beina så lette 
som fjær. Jeg ble nesten skeptisk og trodde ikke at det kunne 
være noe godt tegn.
  Men det var det åpenbart, for Marit Wold var med i medaljekampen 
fra første stavtak, og var bare 16,2 sekunder bak Manuela Di 
Centa til slutt.
  - Jeg trodde aldri jeg kunne ta henne igjen ettersom hun ikke 
viste noen svakhetstegn. Men jeg ga alt mot slutten, for jeg 
ville ikke ha noe uprøvd i tilfelle hun sprakk.
  Marit Wold har alltid vært best på de lange løpene, og 30 km 
spesielt. Hun kan ikke helt forklare hvorfor.
  - Det har vel både noe med muskulatur og fysikk å gjøre. Jeg 
føler selv at jeg kan gå like fort i 30 som i 15 kilometer.


  God form

  Hennes beste internasjonale prestasjoner har også kommet på 
tre-mila. I 1986 ble hun nummer tre på 30 km klassisk i Falun, to 
år senere fikk hun samme plassering på samme distanse i 
Holmenkollen. Hun har også en 5. og en 7. plass i verdenscuprenn 
på den lengste distansen. I OL har hun sølv fra stafett i 1988.
  Denne sesongen har hun ingen plasseringer blant de 10 beste i 
verdenscupen, men Arild Jørgensen har hele tiden trodd på henne. 
Formen har vært god, men dårlige ski og uhell har ødelagt.
  - Jeg takker Arild for at han har stolt på meg og hatt tid til 
meg mens jeg har gått og ventet siden åpningsrennet over 15 km 
fri. 30-kilometeren har vært blinket ut som min distanse, og 
siden i sommer har jeg satset spesielt på den.
  Det skulle hun gjerne ha gjort tidligere også, men så lenge 
Marit Wold har konkurrert internasjonalt har kvinnenes 
maratondistanse alltid gått i fri teknikk. I VM i 1987 og i OL i 
1988 var det 20 km, i de fire mesterskapene deretter var det 30 
km fri. Og Marit Wold var sjanseløs.


  Sjette norske

  Torsdag var hun langt fra det, og hun ble bare den sjette 
norske langrennsjenta som har tatt individuell OL-medalje. Berit 
Mørdre og Inger Aufles tok sølv og bronse på 10 km i 1968, mens 
Berit Aunli tok sølv på 5 km i Sarajevo i 1984. Der hentet også 
Brit Petersen og Anne Jahren hver sin bronsemedalje, på 10 og 20 
km.
  Marit synes ventetiden har vært tøff under OL, men har fulgt 
programmet landslagstreneren har satt opp for henne. I stedet for 
å se på tv har hun gått lange turer på Sjusjøen, og trent bare et 
par ganger i OL-løypene.
  - Jeg unner Marit denne medaljen fullt og helt. Det står stor 
respekt av at hun aldri har gitt opp og hele tiden beholdt troen 
tross problemene. Jeg hadde aldri klart det, sier Trude 
Dybendahl, som ikke hadde noe imot bare å bli nest beste 
Kjelsås-jente med sin 4. plass. For torsdagen tilhørte Marit 
Wold.

Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.