24 Feb: OL-KOMMENTAR: DOLLY ON ICE

Received from NTB at 15:28.

Hva er det som er så gjevt med disse menneskene som kler seg i 
strutteskjørt og flyr baklengs rundt på skøyter på hockey-banene 
våre?

  Kvinnenes kunstløp blir OL-klimaks for mange, sies det. 
Spesielt i USA, hvor Tuppen og Lillemor har dominert nyhetene i 
fire uker. 150 millioner amerikanere kommer til å se på tv fra 
Hamar fredag kveld.
  Jeg kommer til å se på sjøl, men bare fordi jeg blir betalt for 
det. Hadde dette vært et fritt yrke, ville jeg heller sett Min 
Tanakas buto-dans på Maihaugen.
  Jeg kommer aldri til å begripe hva jåleri har med sport å gjøre. 
For meg er kunstløperne nesten like jålete som 
konkurransedanserne, som er uslåelige i så måte. Idrettsfolk som 
tilbringer en time ved sminkebordet før de går på banen faller 
ikke i min smak.
  Det sies at de trener mye. Det gjør sikkert synkronsvømmerne 
også. Det blir ikke skikkelig idrett av den grunn. Entertainment, 
kanskje. De trener mye i Chat Noir-balletten og. For ikke å 
snakke om Min Tanaka.


  Dommerkrig

  Dessuten har jeg en inngrodd mistillit til idretter hvor 
dommerne avgjør utfallet. Krigene mellom dommere fra forskjellige 
nasjoner har absolutt ingenting med den olympiske idé å gjøre.
  Den olympiske idé er faktisk det stikk motsatte. Og var det 
noen som nevnte «tap og vinn med samme sinn»? Se på kunstløperne 
som sitter og sipper i gråte- og klemmeboksen, mens dommerne 
kriges om deres skjebne.
  Harding-Kerrigan-saken er egentlig fullkomment idiotisk. Skal 
jeg tippe, begynte det hele da Tonya og hennes dårlige venner 
satt og fjaset om hva som måtte til for å stoppe Nancy Kerrigan. 
Noen sa i spøk: - Vi kan jo knuse knærne hennes. Og så var Shawn 
Eckhardt dum nok til å ta det alvorlig.
  Selvfølgelig er det en prestasjon å gjøre en trippel Axel. Men 
hvorfor må de fylle mesteparten av tiden med en masse fjollete 
bevegelser som liksom skal være elegante? Dommerne er jo bare 
sjåvinister, uansett?


  Prior de luxe

  Tonya Harding så ut som en dypfrossen kylling da hun kom på 
isen onsdag. Aldri har jeg syntes mer synd på en entertainer.
  Fordi Tonya har dårlige venner var hennes mindre vellykede 
opptreden toppnyhet i USA. CNN hadde straks etterpå en lengre 
telefonrapport fra sin spesielt utsendte krigsreporter. 
Norgeskartet til CNN plasserte Hamar omtrent der hvor Hønefoss 
ligger.
  Det verste er at vi - eller i hvert fall Sonja Henie - startet 
hele fjolleriet. Men Sonja fikk da i det minste rasket sammen en 
bra kunstsamling, så henne har vi noe å takke for likevel.


  Dolly Duck

  Er det noen som husker Sjoukje Dijkstra? Den nederlandske 
jernkaminen vant OL-gull i 1964, før kjønnstestene ble innført, 
og hadde et fraspark som Koss ville misunt henne. Her var det i 
det minste krefter.
  Eller er det noen som husker Marika Kilius og Hans-Jürgen 
Baümler? De var så pene og skøytet så likt at Bild-Zeitung og 
andre blekker skrev i årevis bare om romansen dem imellom. I OL i 
1968 ble de slått av Ljudmilla Belusova og Oleg Protopopov, som 
hadde studert med Bolsjoi-baletten.
  Kunstløps seerappell kan delvis forklares ved at sporten 
tilfredstiller endel menneskers titterbehov, i alle fall på 
x-siden av kromosomgrensen. Men man kan også se komikken i det. 
En hvitere stjert enn den Nancy Kerrigan viste verden onsdag har 
vi ikke sett siden Dolly Duck i glansdagene til Carl Barks.
  Sex-livet til Katarina Witt kan man jo fatte en viss interesse 
for, men egentlig angår det meg like lite som Torvill og Deans 
samlivsproblemer.
  Katarina stilte onsdag i Peter Pan-kostyme, som hun sikkert 
hadde med seg fra Holiday on Ice. Etter min mening er det nettopp 
der hele sirkuset hører hjemme.

Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.