12 Feb: OL-KOMMENTAR: FØRSTE GULL TIL BENTEIN

Dette var dagen da vi nordmenn kollektivt kvittet oss med siste 
resten av nasjonalt mindreverdighetskompleks. De lovet at vi 
skulle bli stolte over åpningseremonien, og det ble vi. Men ikke 
sprekkeferdige stolte, for da blir vi utålelige.

  Det var ikke de 16 kuldegradene som gjorde at det gikk kaldt 
nedover ryggen rett så ofte på oss 40 000 i Lysgårdsbakkene, men 
en gjennomført seremoni i verdighet og stil. Og det var norsk fra 
begynnelse til slutt.
  Fra Valkeapääs joik til det siste fyrverkeriet falt som 
snekrystaller i vinternatten gikk alt som det skulle.
  Stein Gruben landet sikkert på kulen med fakkelen, vi peip ikke 
ut Samaranch, Vossabryllup og vetteleik gikk som på skinner og 
været var perfekt, med et funklende snødryss i luften.
  Det som har imponert mest i alt som LOOC har drevet med de siste 
årene er at hver eneste detalj er gjennomtenkt og satt inn i en 
meningsfull sammenheng. Det samme gjaldt åpningseremonien.


  No show

  Bentein Baardson har hele tiden sagt at dette ikke skulle være 
noe show. Norge har ikke tradisjoner for slikt. Derfor savnet vi 
heller ikke innslag som Hollywood-regissøren David Wolpers 64 
Elvis-imitatorer i Los Angeles-OL 1984 eller de franske 
fiksfakseriene i Albertville.
  Likevel manglet det ikke på overraskelser. Telemark-skiløperne 
som svingte seg nedover unnarennet i slåttetakt, vettene som 
spratt opp av snøen eller sklei på beina ned bakken og det norske 
flagget som strøk over arenaen med to fallskjermglidere - alt 
føyde seg inn i mønsteret.
  Ingenting gikk galt. Vi så ikke noe til abortdemonstrantene. 
- Der har vi nok Ludvik Nessa, sa vår sidemann da helikopteret 
tauet luftskipet avgårde, men så ble Nessa og Børre Knutsen altså 
selv tauet inn ved Minnesund.


  Innmarsj

  Innmarsjen med de aktive var ledig og stilfull. Amerikanerne 
var kledd som amerikanere, japanerne var stiligst, canadierne så 
ut som dørvaktene på Plaza-hotellet og nordmennene var nordmenn, 
i nikkers og anført av en munter flaggbærer i Bjørn Dæhlie.
  Vi var stolte da Vegard Ulvang avla eden, stolte fordi han har 
vist at han kan tale Lausanne midt imot og samtidig stå som en 
verdig representant for de aktive, både i løypene og utenfor.
  Den siste sekvensen med vettene ble kanskje noe lang, og en 
stund lurte vi riktignok på om Eggcentralen var blitt ny 
hovedsponsor for LOOC, men da dansen rundt frokostegget avslørte 
fredsuen var det hele fullbragt.
  Vi sto alle noen sekunder i stillhet for Sarajevos befolkning, 
som heller ikke ble glemt av Samaranch eller Heiberg. Fred er et 
olympisk gjennomgangstema som har spesiell mening i disse dager.
  For Bentein Baardson kroner åpningsseremonien en eventyrlig 
vinter. Først den geniale tv-oppsetningen av «Peer Gynt», så det 
vanvittig djerve «Draumkvedet» på Det norske teater og nå dette.
  Første OL-gull går til Bentein Baardson. Det blir ikke den siste 
medaljen vi tar.

Oslonett AS.

and Norsk Telegrambyrå.