Received from NTB at 17:37.
Lillehammer (NTB-Arne Lysne): Ferrari, Maserati og Lamborghini - italienerne har alltid vært stolte av sine fartsfantomer. Tirsdag fikk de et nytt da Silvio Fauner matchet alt firhjulingene kan by på av hestekrefter, turbo og aksellerasjon. Bjørn Dæhlie gjorde det meste riktig i duellen på sisteetappen, men var allikevel sjanseløs mot den lynraske italieneren. - Det var en stor fordel for meg å komme først inn i den siste svingen. Det forspranget på to meter til Bjørn Dæhlie ga jeg aldri fra meg, sa Italias ankermann, Silvio Fauner, til NTB etter triumfen. Men Dæhlie mener ikke han valgte feil taktikk. - Jeg synes det er ideelt å ligge bak inn mot oppløpssiden når den er så lang som her. Jeg prøvde et rykk i den siste bakken, men da han fortsatt hang på stoppet jeg opp og vi ble stående å se på hverandre noen sekunder. Jeg ønsket å ligge bak den siste kilometeren, for der er terrenget så lett at du kan reise deg opp og riste litt av stivheten ut av lårene. Det er riktig at det blir to meter lenger å gå på oppløpssiden, men jeg mente at farten ved å ligge bak ville oppveie det. 3-1 til Fauner - Planen var å gå ut med 50-100 meter igjen og kaste seg forbi. Det var slik jeg slo Fauner i verdenscupstafetten i Strebske Pleso ifjor. Alt ble slik jeg ville ha det, men jeg klarte ikke å komme forbi. Hadde jeg dratt opp spurten tror jeg Fauner hadde vunnet enda klarere, forklarer Bjørn Dæhlie, som forsto at det ville bli spurt da Fauner hang på ut på andrerunden. Fauner leder nå 3-1 i spurtdueller i viktige renn. Italieneren vant i stafetten i Ulrichen i fjor og i jaktstarten i Dobbiacco i fjor - og tirsdagens om OL-gullet. Men Fauner følte seg langt fra sikker på seier. - Dæhlie er verdens beste langrennsløper. Å slå ham i spurten er stort, sier Fauner etter å ha sikret italienernes første gull i herrelangrenn siden Franco Nones i Grenoble i 1968. - Ideell utgangsposisjon foran sisteetappen ville vært en ledelse med 10-15-sekunder. Da hadde Fauner aldri vært i nærheten. Han er flink til å henge på og er en god spurter, men ikke så god i de individuelle løpene, mener Dæhlie, som synes han gikk veldig fort, men hadde ønsket seg litt lenger bakker for å få til skikkelige rykk. Hadde problemer - Jeg er ikke spesielt skuffet eller lei for at vi ble slått på hjemmebane i dag. Men jeg liker ikke å bli nummer to. Når jeg satser hardt på noe og ikke lykkes, tenker jeg på hva som kan gjøres annerledes, og hvordan vi kan bli bedre. Jeg tror ikke spurttrening er tingen. Vi driver utholdenhetstrening, og hurtigheten som Fauner og Alsgaard har er medfødte egenskaper. Dæhlie hadde åpenbart taktikken klar da det fortettete dramaet gikk inn i sin fjerde akt. Han skulle rykke jevnlig for å prøve å riste Jari Isometsä og Fauner av seg. Og hvis de hang på til en spurt skulle de iallefall ikke komme dit med uthvilte bein. Isometsä, som har slitt med sykdom, ga seg først. Fauner ga seg aldri. - Jeg hadde problemer med å følge Bjørn da han rykket så hardt at Jari slapp. Men jeg beit meg fast, sa Fauner på tyrolertysk. Trøbbel Norge har gull på stafetten fra 1992 og 1968. Da vandret henholdsvis Dæhlie og Ole Ellefsæter inn i ensom majestet. Det må tydeligvis til, Hitchcock-thrillere i langrennsløypene er åpenbart ikke noe for nordmenn. At Fauner spurtbeseirer Dæhlie og at Albarello slår Ulvang er ingen bomber. Men når Giorgio Vanzetta følger Alsgaard, og spesielt når 43-årige Maurilio De Zolt ikke taper mer enn enn 9,8 sekunder på førsteetappen, så betyr det trøbbel. Da Norge vant OL-stafetten i 1992 slo Terje Langli Guiseppe Pulie med 36,2 sekunder på de første 10 kilometerne. I 1993 i Falun vekslet Sivertsen 47 sekunder før den samme De Zolt. De differansene klarte aldri Italia å ta inn, og dermed fikk Fauner aldri yppe seg mot Dæhlie. Revansje? Nå var italienerne der de ville være til sluttetappen, på bakskia til Dæhlie. Å forlange at Nannestad-løperen skulle klare også den oppgaven etter de fysiske og mentale utlandingene på de tre første OL-distansene er nærmest umenneskelig. Og alle ski-gull til tross: Bjørn Dæhlie er bare et menneske. For mange nordmenn ble nok tirsdagens stafettsølv nærmest en sjokkopplevelse. Men at Italia kan slå Norge i en herrestafett er ikke mer usannsynlig enn at de norske fotballgutta banker italienske lire-milliardærer i fotball. 23. juni er det duket for revansje på Giants Stadium i New Jersey når Norge møter Italia i fotball-VM. Arrigo Sacchi, Franco Baresi og Roberto Baggio: Dere er advart!
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.