Received from NTB at 16:56.
Lillehammer (NTB-Øystein Andersen): - Dette var dagen da sølv ikke var nederlag. Slik oppsummerte veteranen Inger Helene Nybråten en hyggelig OL-tirsdag på Birkebeineren skistadion. De utskjelte langrennsjentene sørget for topp underholdning i tre etapper. Ingen hang med hodet da tidenes mestvinnende vinterolympier, Ljubov Jegorova, stakk fra Anita Moen en kilometer ut på sisteetappen. Spontant tok sølvkvartetten Dybendahl, Nybråten, Nilsen og Moen en æresrunde inne på stadion etter blomsterseremonien for å vinke til publikum. Responsen var entydig: Også jentene blir satt pris på. - Vi får den samme responsen rundt hele løypa. Publikum har forstand på vår situasjon i forhold til gutta der gullmedaljene renner inn. Og de har skjønt laginnsatsen vår på fem kilometeren, der alle fire var blant de 12 beste. Gutta måtte ned på 24. plass for å finne fjerdemann, sier Anita Moen. Umulig oppgave Da hun fikk skulderklappet med Jegorova på bakskiene, sto Anita Moen overfor en umulig oppgave. Det viste hun og resten av laget. - Selv Jegorova kan ha en dårlig dag, og jeg var 100 prosent klar til å gå inn i duellen dersom jeg merket noen svakhetstegn. Det gikk rolig den første kilometeren, men Jegorova hadde helt klart bestemt seg for å prøve i den første lange bakken. Jeg fikk lagt inn et taktskifte og hadde maks fart da hun rykket, men jeg hadde ikke sjanse til å følge, sier Anita. Da var det sølvmedaljene som gjaldt, og Anita fikk oppmuntrende meldinger fra sekundantene om at hun holdt farten til Stefania Belmondo. Resten ble en kort skitur av mest fornemme merke. Rytme før plassering En bronsemedalje bak Russland og Italia hadde vært det sikreste forhåndstipset. Det var håp om sølv, men Finland kunne også skyve det norske laget vekk fra seierspallen. Jentene greide å kutte ut alle spekulasjoner om plassering det siste døgnet før stafetten, og rettet all konsentrasjon mot å gå riktig på ski. Det ga resultater. Sølvjentene fikk optimalt utbytte av form og kapasitet, og Inger Helene Nybråten og Elin Nilsen greide attpåtil å pirre den blaserte norske gullfølelsen. Trude Dybendahl innledet med en taktisk perfekt åpningsetappe. Målet var å få med Italias svakeste kort Bice Vanzetta på hardt kjør i tetgruppen. Trener Arild Jørgensen likte seg godt da Vanzetta var med framme etter en kilometer, og Trude var med å presse opp farten. Den italienske jenta sprakk med 45 sekunder til Dybendahl, og grunnlaget var lagt. - Jeg greide ikke å henge med da Jelena Välbe rykket etter tre kilometer, men hun fikk aldri mer enn åtte sekunder, sier Trude Dybendahl. Nybråtens beste Inger Helene Nybråten gikk kanskje sin beste stafettetappe i noe stort mesterskap, og hun har vært med siden VM i Oslo i 1982. Alt fungerte bedre enn på den individuelle fem kilometeren, og stemningen var høy ute i skogen da Nybråten tettet igjen luken til Larissa Lasutina og stakk fra. - Stort bedre går det ikke an å gå klassisk langrenn enn de forseringene Inger Helene hadde i de tunge partiene i løypa, kommenterer trener Arild Jørgensen. Elin Nilsens tredje etappe ble også en stor personlig triumf etter labre resultater på de to første skøytedistansene i OL. Nina Gavriljuk tettet igjen det norske forspranget og tok kommandoen etter den samme gamle oppskriften. Da Elin Nilsen gikk til angrep og rykket i tv-svingen en kilometer fra mål, ble det 17. mai-stemning igjen. Impulsrykk - Jeg ble overrasket da Nilsen kom først inn på stadion. Jeg var helt sikker på at Gavriljuk skulle sende meg avgårde først, og jeg må innrømme at jeg var nervøs, fortalte den russiske ankerkvinnen og dominerende OL-løper Ljubov Jegorova. - En deilig følelse. Jeg hadde bedre gli enn Gavriljuk og ingen problemer med å følge. Jeg rykket på impuls i innersporet i svingen og tenkte at publikum ville bli enda villere. Det stemte godt, konstaterte Elin Nilsen. Det er lenge siden hun har smilt så bredt og så lenge etter et skirenn.
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.