21 Feb: OL PÅ HELSA LØS (Foto)

Received from NTB at 10:53.

Lillehammer (NTB-Robert Gjerde): - Mange OL-utøvere balanserer 
hårfint mellom katastrofe og suksess. Toppidrett er rett og slett 
helsefarlig, sier idrettslege Thor-Øistein Endsjø, som gjør sitt 
beste for å bøte på skadene. Endsjø er ansvarlig lege for hopp, 
kombinert og skiskyting under OL.

  Mens en hel verden lar seg rive med av store 
idrettsprestasjoner under OL på Lillehammer, maner Endsjø til 
ettertanke. Har har sett mange idrettsstjerner ødelegge både 
helse og liv i forsøket på å nå toppen.
  - Veldig mange ligger igjen nede for hver Ulvang og Dæhlie som 
produseres, sier Endsjø, som er sjeleglad for at ingen av hans 
egne barn driver med toppidrett.
  - Jeg har ikke valgt for dem, men heldigvis har alle styrt 
utenom idrett på toppnivå, sier idrettsdoktoren som i over 20 år 
har vært tilknyttet toppidretten, enten som lege for ulike 
særforbund eller som OL-lege.


  Ulvang og Dæhlie også

  Men selv en Ulvang og en Dæhlie merker konsekvensene av trening 
på grensen av hva kroppen kan tåle.
  Begge har pådratt seg problemer etter mye trening i streng 
kulde. Luftveiene er blitt overømfintlige og astmamedisin må 
til.
  Andre idrettstopper har fått smake atskillig beskere medisin 
etter beinhard systematisk trening over lange tidsrom. For 
enkelte har det bikket over. Mange greidde aldri å komme 
tilbake.


  Sjøbrend mislyktes

  Amund Sjøbrend er kanskje det mest kjente eksempelet fra 
skøytebanen. Etter VM-seieren i 1981 trente han mer enn noen 
gang. Også mer enn kroppen aksepterte. Overtrening var legenes 
diagnose. Odalingen forsøkte senere å endre på treningsopplegget, 
men greide aldri å komme opp på toppnivå.
  Pål Gunnar Mikkelsplass ble også satt tilbake på grunn av 
overtrening. Han utviklet matallergi for noen år siden, men har 
likevel greid å markere seg i langrennssporet igjen denne 
sesongen.
  Erling Jevne var borte i to sesonger etter overtrening før han 
greide å etablere seg i den norske langrennseliten igjen.


  Langrenn farligst?

  - Kondisjonsidrettene er naturlig nok mest utsatt av 
OL-idrettene, og da særlig langrenn, mener Endsjø.
  - Hard trening fra 14-15-års alderen, ofte i streng kulde, kan 
føre til reaksjoner i voksen alder. Mange greier etterhvert ikke 
balansegangen mellom trening og restitusjon. Heldigvis er både 
trenere og utøvere blitt oppmerksomme på farene, sier han.
  Langrennsløpere og skøyteløpere er mest utsatt for svekket 
immunforsvar etter overtrening, og belastningsskader.
  Alpinistene og hopperne lever også farlig, men mest på grunn av 
alvorlige skader etter fall. Ulrike Maiers dødsfall i Garmisch 
nylig er siste i rekken av de mest tragiske utslagene.


  Utøvere må ta ansvar

  Endsjø mener at både utøvere og idrettsmedisinere må ta ansvar. 
- Bare utøveren kjenner hvordan kroppen reagerer på utmattelse. 
Utøverne må ta kroppens signaler på alvor. Samtidig må vi 
idrettsmedisinere bli bedre.
  De aller beste utøverne har et godt medisinsk støtteaparat på 
Toppidrettssentret i Oslo. Det er de nestbeste og de yngste som 
lever farligst.
  - Jeg har sett horrible episoder der foreldre presser eldre barn 
til det ytterste. Barnestjerner blir bare unntaksvis gode på 
seniorplan. De fleste går lei eller ødelegges av for mye trening 
i puberteten, sier Endsjø.

HELSEFARLIG: Lege Thor-Øistein Endsjø har fulgt toppidretten på 
nært hold i over 20 år. - Toppidrett er helsefarlig, mener han. 
(NTB-foto: Per Løchen)

Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.