20 Feb: OL-KOMMENTAR: ER VI SPRØ - ELLER BARE NORSKE?

Received from NTB at 10:25.

En februarnatt i Norge 1994:

  Natt-toget til Trondheim er en halv time forsinket ut fra Oslo 
S. Det er også stappfullt, selv om toget har uvanlig mange 
sittevogner.
  Noen døser, noen leser, noen prater, noen drikker og skråler, 
noen ungdommer plager sine medpassasjerer med høy heavy-rock - 
kort sagt: Et helt vanlig natt-tog i Norge.
  Bortsett fra at når vi passerer Moelv begyner alle å kle på seg, 
lag på lag av ull og skiklær. Og når vi kommer til Lillehammer, 
klokken 02.06, stiger alle sammen av toget.
  De færreste har OL-billetter, men mange har ski, noen har 
flatsenger, mange har soveposer. I lyset fra en vinterblek 
halvmåne og fulle serveringssteder i sentrum begir flere hundre 
mennesker seg opp åsen mot Birkebeinerstadion - åtte timer før 
start.
  Er vi sprø, vi nordmenn? Vi setter oss på et tog når vi burde 
krøpet under dynen, vi sitter i to og en halv time uten så mye 
som en trillevogn i sikte og vi kaver oss i mørke og arktisk 
kulde opp lia til en langrennsløype hvor vi venter hele natten 
gjennom før vi får se noe rødkledte løpere fare forbi et par 
ganger. Deretter må vi gå i kø ned til byen igjen.


  Synonymt

  Sprø eller norsk, det er kanskje synonymt i disse dager. Men 
det er en mening i galskapen.
  Vi merker det, vi som er her oppe i dalen, hvordan panikken 
begynner å bre seg i lavlandet. Vi får desperate telefoner fra 
familie og bekjente som ikke hadde tenkt seg til Lillehammer, men 
som nå er livredde for å gå glipp av århundrets idretts- og 
folkefest i Norge.
  At Norge har kurs mot et dusin gull er ikke det viktigste i 
denne sammenheng. Når 90 000 kranser en langrennsløype dreier det 
seg om noe langt mer enn et skirenn.
  Folkelivet langs løypen forbløffer til og med oss nordmenn. På 
lørdagen var åsen over Lillehammer et mektig skue av blå himmel, 
hvit snø og titusener flagg med mest rødt i - det norskeste syn 
vi noen gang har sett.
  Sekundantene rundt løypen må ta i bruk tavler fordi løperne ikke 
hører sekundering som ropes til dem. Jubelen fra publikum er for 
sterk.


  Ned fra sætra

  Når det hele er ferdig, går et endeløst folketog ned i dalen 
igjen, med allsang og klemtende kubjeller. Det er som en veldfødt 
buskap på vei ned fra sæteren, rautende fornøyd. Vi har vært på 
beitene oppe på fjellet og spist oss feite på gull, nå går vi ned 
til bygds for å la oss melke av handelsstanden.
  Lillehammer-OL er blitt en ubeskrivelig opplevelse - som ingen 
oppegående nordmenn ønsker å gå glipp av.
  For vi vet at dette kommer ikke til å skje igjen i vår levetid. 
Kanskje kommer det aldri noengang til å bli arrangert et 
vinter-OL som kan måle seg med Lillehammer 1994.


  Østersund 2026

  Så vil du sitte der, med barnebarnet på fanget, når bildene på 
din «virtual reality»-videovegg viser den niende svenske 
gullmedalje under Østersund-OL i år 2026 og den norske 
sportskanalen trøster seg med å minnes februardagene på 
Birkebeinerstadion 32 år tidligere.
  Barnebarnet ditt spør: - Var du der, bestefar?
  Da vil du helst ikke være nødt til å svare: - Nei, men jeg så 
det på tv.

Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.