Received from NTB at 17:14.
Kvitfjell (NTB-Ola Henmo): Den overraskende triumfatoren i torsdagens super-G er en utradisjonell toppidrettsmann. Markus Wasmeier er utdannet konservator, og i fritiden spiller han Mozart på det bayerske folkeinstrumentet viola. - Men ikke mens andre hører på, forsikrer han. De tre alpingullene som er utdelt i Lillehammer-OL har alle tilfalt overraskende vinnere. Og den 30 år gamle tyske veteranen har ingen problemer med å forstå at hans seier ga høye odds. - Jeg snakket med Diann Roffe etter at hun hadde vunnet super-G. - Nå kan du også vinne, sa hun, men det tok jeg mest som en spøk. Wasmeier har tilhørt alpineliten en årrekke, og vant VM-gull i storslalåm så tidlig som i 1985 - akkurat som Roffe. Han har vunnet åtte verdenscuprenn i karrieren, og aller viktigst var seieren i super-G i Lake Louise i 1991. -91-sesongen min var håpløs og jeg hadde tenkt å legge opp, men suksessen i det rennet gjorde at jeg ombestemte meg. Fortsetter Heller ikke årets sesong har gått etter planen for tyskeren. En fjerdeplass fra super-G i Lech før jul er hans beste resultat, men han legger neppe skiene på hylla etter OL-gullet. - Jeg bestemmer meg først etter sesongen, men akkurat nå er det utrolig gøy å stå på ski. Wasmeier jublet da han kom i mål på bestetid med startnummer fire. At det skulle holde til gull hadde han imidlertid ingen tro på. - Jeg gjorde en stor feil i løypa og tapte ca tre tideler. Jeg antok at løpere som Aamodt og Girardelli ville slå meg. Men det er tøft å starte med favorittstempel. Skårdal, Aamodt og Girardelli tenkte kanskje for mye på å vinne. Da er det ikke noe gøy å kjøre, og hvis det ikke er gøy går det ikke fort nok. Moe-medalje igjen Utforvinneren Tommy Moe ble feiret med bursdagssang fra publikum da han kjørte inn til sølv på 24-årsdagen. Det satte han stor pris på, og med usvikelig logisk sans slo han fast at det bidro til seieren at det var en spesiell dag. - Da jeg våknet i morges og det var bursdagen min, visste jeg at jeg ikke hadde noe å tape. Og da jeg sto på start gjespet jeg to-tre ganger. Det var et godt tegn. Det betydde at jeg var avslappet, forklarte han. Moes mor har ikke fått følge noen av sønnens medaljeløp på nært hold, men torsdag kveld kom hun til Lillehammer. - Hun har ikke hatt råd til å reise hit. Men nå har hjembyen hennes, Whitefish i Montana, spandert tur på henne og stefaren min. De får neppe se Tommy vinne flere medaljer. - Men jeg satser på å bli blant de fem beste i kombinasjonen.
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.