17 Feb: OL-KOMMENTAR: OGSÅ PUBLIKUM PROFESJONALISERES

Received from NTB at 11:13.

Det er ikke bare de aktive i det olympiske sirkus som blir 
stadig mer profesjonelle - publikum er også på god gang.

  Til nå har norske OL-tilskuere spilt sin statistrolle på 
fjernsyn med bevisst bravur. De vinker med sine flagg, de kler 
seg i lusekofter og vadmel, de koker sin kaffe på termos og de 
maler seg i ansiktet. De gjør kort sagt akkurat det som var 
forventet av dem - og mere til.
  Alt dette kan umulig være regissert av LOOC, slik ryktene i høst 
fortalte at OL-arrangørene ville prøve, til glede for 
tv-produsentene. Det er nok først og fremst et genuint uttrykk 
for nordmenns idrettsinteresse og patriotisme, men også en 
erkjennelse om at det ikke lenger er nok å løse billett og bare 
stå der og glane.
  Heldigvis har norske supportere mer til felles med danske 
«roligans» enn britiske «hooligans». Det var danskene som begynte 
å male flagget i ansiktet. Dette er snart like vanlig på tribunen 
som «bølgen», et fenomen som oppsto spontant i amerikansk 
college-idrett, og ble satt i regissert system i fotball-VM i 
1986, der meksikanske overklassebarn fylte tribunene, mens 
billettene ble for dyre for vanlige folk.
  De er dyre i Lillehammer og på Hamar også, men her er det 
likevel ingen tvil om at det er Det Norske Folk som opptrer, i 
hele sin bredde og med sin hjemmestrikkede egenart intakt. Det er 
et praktfullt skue, selv for utlendinger, og spesielt så lenge 
nordmenn også heier på våre utenlandske konkurrenter.


  Nostalgi

  I kreativitet har foreløpig ingen klart å overgå den danske 
klappe-luen fra fotball-VM, men blant norske skøytefans har 
«djevleluen» kommet til verdighet igjen, selv om det er årevis 
siden de aktive brukte den. Innendørs har den ingen praktisk 
verdi, det dreier seg om ren nostalgi.
  Uniformeringen av tilskuerne stammer fra fotballen, hvor den 
naturlig tok utgangspunkt i klubbenes farger. Norske tilskuere 
til vinteridrett har alltid hatt sin egen praktiske uniformering 
- som de røde og de blå fjellanorakkene overalt i Nordmarka under 
5-milen - men de siste par årene er den blitt stadig mer 
nostalgisk.
  Det er ikke mange år siden vadmel var en vits, nå er det mote. 
Lusekoften har vært en mer seiglivet tradisjon, som nå 
videreutvikles av nyskapende designere som Elinor Flor. Og den 
norske troppen opptrer nå i nikkers igjen.


  Norskere

  For en medborger som er kommet hjem etter noen år i utlandet er 
det påfallende hvor mye norskere nordmenn er blitt de siste 
årene. Norskheten har fått en egenverdi den ikke hadde før, og vi 
ser en mye bredere aksept for tradisjonell norsk klesdrakt.
  I beste fall kan denne utviklingen bidra til å slå tilbake den  
amerikaniserende refleks som de siste 20 årene har plaget dette 
landet, den som toppet seg i meierienes idiotiske slagord «Milk 
is a better drink». Nå heter meieriene Tine og feirer sin 
norskhet systematisk og profitabelt.
  Når dette nå settes i system, er det fordi LOOC og 
Lillehammer-OL har sett klart at dette er århundrets sjanse til å 
definere norsk nasjonal identitet på en positiv måte. Designerne 
har planlagt i årevis, spontaniteten står publikum for.


  Opp fra tv-stolen

  Det er vanskelig å se noe annet enn positive ting i den 
profesjonalisering som nå foregår blant publikum. Fremdeles er 
det vel ikke gått så langt at vanlige folk ikke vil bevege seg 
opp i hoppbakken dersom de ikke har LOOCs vadmelsjakke med 
tilhørende designerskjerf. Så folkesnobbete blir vi vel aldri.
  Snarere kan det bidra til å snu strømmen som lenge nå har gått 
fra idrettsarenaene til tv-stolen. Fjernsynet har etterhvert 
utviklet seg teknologisk så mye at de fleste idretter følges 
bedre fra godstolen. Men folkelivet kan tv aldri erstatte, det 
oppleves bare virkelig «live», når du selv er ute på arenaene.
  Dette er nok en av de viktigste årsakene til at Lillehammer-OL 
ser ut til å bli det første - og kanskje eneste? - OL som blir 
nærmest utsolgt. Det finnes mange rundt løypene og i bakkene som 
er mer opptatt av bare å være med enn av hvordan det går.
  Sport er sport og kultur er kultur. Men idrettstevner er begge 
deler. Takk publikum for det.

Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.