Received from NTB at 18:50.
Lillehammer (NTB-Ola Henmo): 15 000 discodansende tilskuere gikk av skaftet da Stine Lise Hattestad styrte Norges mykeste hofter og knær ned Kanthaugen fristilanlegg onsdag. Den 27 år gamle bærumsjenta våget mer enn konkurrentene, og dristigheten ble belønnet med gull. - Jeg hadde bestemt meg for å kjøre på grensen, men var fryktelig nervøs. Det ble enda verre av jubelen som møtte meg på start, men da jeg kom i mål varmet hyllesten enormt, sa Hattestad. Noe perfekt løp gjorde hun langtfra. - Jeg gjorde endel småfeil, kom litt ut av balanse og har kjørt bedre renn før. Men jeg hoppet høyt og det gikk fort unna, forklarte den tredje norske kvinne som har vunnet individuelt gull i et vinter-OL. Sonja Henie og Bjørg Eva Jensen er de eneste som har stått alene øverst på pallen tidligere. Hattestad droppet sitt mye omtalte trippelhopp, og gjorde klokt i det. - Den ene gangen jeg har brukt det hoppet, fikk jeg dårlig betalt av dommerne. Derfor gjorde jeg en «kosakk» og en «splitt» i dag. Det viste seg å være et godt valg, sa Hattestad, som i likhet med de fleste gullvinnere ikke øyeblikkelig klarte å omstille seg til sin nye status som OL-mester. - Jeg har ikke forstått hva jeg har gjort. Det vil ta tid å fordøye det, men jeg vet at dette er min største dag. Hun legger opp mens hun er på topp. Etter denne sesongen er det studiene i økonomi som gjelder. Selsom pressekonferanse Den internasjonale pressekonferansen etter rennet ble en selsom forestilling. De færreste journalister har sett mye kulekjøring, og det man ikke vet noe om, er det lett å avfeie som tøys. Men unge Hattestad er ikke jenta som lar seg pirke på nesa. De dårlig skjulte antydningene om at kulekjøring ikke er akseptert som en seriøs idrettsgren, parerte hun elegant. - Selvfølgelig er kulekjøring akseptert. Hvis ikke ville vel ikke dere vært her, spurte hun et mannsterkt pressekorps. - Og de av dere som ikke liker sporten kan gå nå, føyde hun bestemt til. Ingen fulgte oppfordringen, men amerikanske kolleger var tydeligvis noe usikre på hva man egentlig spør en OL-vinner i kulekjøring om: - Jeg vet at favorittdrikken din er mineralvann, men liker du den best med eller uten kullsyre, lød neste spørsmål. Etterpå forsikret Hattestad oss om at kulekjørerne føler seg fullt ut godtatt som toppidrettsfolk i Norge. - Den anerkjennelsen har vi fått i mange år, og det skulle bare mangle. Min fysikk står ikke tilbake for noen annen norsk utøvers, sa hun. At rammen rundt kulekjøring er svært eksotisk, er det imidlertid ingen tvil om. Men nordmenn har forlengst byttet ut nikkersen og anorakken med neonfarget bobledress og fleece-jakke. Også discodunking, nedtelling til rakettutskyting, hanegal og en eksaltert speaker ble vel mottatt i Kanthaugen onsdag. Klarte ikke presset Hattestad mestret publikums enorme forventninger, men for hennes erkerival Donna Weinbrecht ble presset for stort. OL-mesteren fra Albertville havnet helt nede på sjuendeplass. Amerikaneren var skadet hele fjorårssesongen, og hennes fravær tok litt av glansen fra Stine Lises VM-gull. Men denne sesongen har amerikaneren gjort et strålende comeback og vunnet alle verdenscuprenn. Bortsett fra det siste, der Hattestad triumferte. - Det ble for mye for Donna i dag, men det hjalp enormt på min selvtillit at jeg slo henne i Sälen for en uke siden. Jeg har hele tiden visst at hun ikke er uslåelig, men det var godt å bevise det i praksis før OL, sa Hattestad. I stedet ble det Weinbrechts lagvenninne Liz McIntyre som ga Stine Lse hardest kamp i Kanthaugen. Hun satte utfor sist og kjørte glimrende. Ventetiden før dommerne avga sine poeng fortonet seg som en evighet, men da tallene endelig kom på tavla kunne «Seier'n er vår» drønne i bakken. McIntyres overlegne teknikk utliknet ikke det hun tapte i fart og hoppene, men differansen var ikke mer enn åtte hundredels poeng. - Stine fortjente denne seieren, sa McIntyre som glemte å delta i det amerikanske lagets noe spesielle solidaritetsmarkering. - Det er en skam at fristils-trick ikke står på OL-programmet. For å markere at noen av verdens beste utøvere må sitte hjemme, skulle vi ha på oss gule armbånd. Men jeg glemte beklageligvis å ta på meg mitt, sa hun.
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.