15 Feb: OL-KOMMENTAR: NÅ MÅ VI PASSE OSS

Received from NTB at 18:54.

Allerede tre dager inne i OL ser det ut som man bør hviske et 
lite varsko: nå må vi ikke bli for patriotiske og kjepphøye.

  På en dag som kanskje blir Norges svakeste under dette OL, kan 
det passe med en tankepause. Hvis OL fortsetter som det har 
begynt, blir vi ikke bare beste nasjon, men også beste arrangør 
av vinter-OL noensinne. Det er det grunn til å være stolte av, 
men norsk stolthet blir lett selvskryt.
  NTB falt selv alt mandag for fristelsen til å hovere over 
svenskene. Beste svenske OL-utøver til da var Antonina Ordina, 
som fikk sitt svenske pass like før OL. Slike poeng er vanskelig 
å motstå. Men som våre svenske kolleger påpeker: OL er såvidt 
begynt.
  Foreløpig synes utlendingene at det er festlig og fargerikt med 
alle de norske flaggene overalt. Men om en uke har de kanskje 
fått litt mye av rødt, hvitt og blått.


  For mye

  Amerikanernes sommer-OL i Los Angeles i 1984 ble med rette 
kritisert for sin sjåvinisme. Med Sovjetunionen og de fleste 
vasallstatene (unntatt Romania) borte fra arenaene på grunn av 
boikott, ble det for mye gull på amerikanerne og for mye «Stars 
and Stripes» for oss utlendinger. Vi begynte å forveksle den 
amerikanske nasjonalsangen med olympiafanfaren.
  Det er ikke boikott som gjør at Norge nå fremstår som 
vinteridrettens stormakt. Men øst-statene er ikke det de engang 
var - heldigvis for idretten, får man si. Svenskene er nede i en 
bølgedal, og det er synd for vinteridretten, men det er først og 
fremst Norge som profiterer på det.
  Vi nordmenn skal på Lillehammer bevise at vi er en nasjon vi 
med, og ikke bare en pittoresk steinrøys i det kalde nord. 
Utenlandske pressefolk som er her på Lillehammer har allerede 
forstått det. LOOCs profesjonalitet imponerer vidt, og 
åpningseremonien ble universelt hyllet for sin enkle verdighet.


  Sunt nederlag

  Men det var nok på mange måter bare bra at Tommy Moe slo Kjetil 
André Aamodt med fire hundredeler i utfor. Vertskapet skal la 
andre slippe fram til godbitene også. Vi har allerede vært på 
topp i nasjonskampen, og vil trolig komme tilbake dit for å bli.
  Hva har vi så bevist? Utlandet vet allerede at vi er gode i 
vinteridrett. Og er det egentlig så viktig hvilken side av 
grensen en gullvinner kommer fra? Hvorfor var det så vanskelig 
for oss nordmenn å glede oss over Ingmar Stenmark, som var født 
like ved norskegrensen? Han var ikke særlig forskjellig fra oss 
nordmenn.
  Det er nok vi i media som har mye av skylden. Utenlandske 
pressefolk her bemerker at norsk fjernsyn og norske aviser er mye 
mer sjåvinistiske enn vanlige nordmenn de snakker med. Det er 
media som har gjort de olympiske leker til en nasjonskamp.


  Beviser ingenting

  Noen hevder at det har sine sunne sider. Bedre at nasjonene 
utkjemper sine strider på idrettsbanen enn på slagmarken. Men en 
seier på sportens arenaer beviser enda mindre enn et væpnet 
oppgjør. Egentlig beviser de nesten ingenting av varig verdi.
  Vi er ikke andre genetisk overlegne fordi vi vinner flest gull, 
vi er bare bedre forberedt. Vi er ikke Nordens beste 
idrettsnasjon bare fordi vi høster fruktene av godt arbeid i 
disse dager. Sverige har normalt en bredde og topp i 
internasjonale idretter som langt overgår vår egen.
  Beskjedenhet er en god norsk dyd, men også måtehold kan vi lære 
å praktisere med måte. Norge har gjennom Lillehammer-OL kvittet 
seg med de siste restene av et nasjonalt mindreverdighetskompleks 
. Det ville vært for gale om vi erstattet det med det motsatte.
  Så: Heja Pernilla Wiberg! Hyvä Suomi-hockey! Heia Smirnov! Go, 
Tommy Moe! Allez, Piccard! OL-vertene ønsker dere all suksess.

Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.