Received from NTB at 18:02.
Lillehammer (NTB-Arne Lysne): Tirsdag var dagen vi skulle juble sammen med de norske langrennsjentene. Iallfall var det planen. Men selv ikke spesialdistansen fem kilometer klassisk ga medalje, og da blir det å benke seg med ny tro og nytt håp torsdag. Anita Moen har fighteregenskapene som kan løfte henne opp på bronseplass i jaktstarten. - Jeg liker å kjempe løper mot løper. Stafett og jaktstart er konkurranseformer som tenner meg litt ekstra til innsats, sa Anita Moen etter at hun litt overraskende ble beste norske jente med 4. plass på tirsdagens klassiske sprint. Bronsen glapp med knappe 3,4 sekunder. - Ja, det er ikke så stor tidsdifferanse, men det er veldig stor forskjell på bronse og 4. plass. Jeg tror jeg har gode muligheter torsdag. Særlig siden Jelena Välbe ikke er med. Tøff kamp Skal hun lykkes på 10 km fri teknikk krever det innsats over det vanlige. Larissa Lasutina, Russland på 6. plass tirsdag starter 4,8 sekunder bak, mens Stefania Belmondo, Italia på 13. plass starter 24,6 sekunder bak. Skal Anita på pallen må hun holde de to bak seg. - Lasutina har gått fort i skøyting før, men jeg har et realitisk håp om å følge henne. Belmondo kommer kanskje i størst fart, men jeg har like stor respekt for Lasutina. Jeg tror hun ønsker å kjøre fra start, og håper å legge meg i rygg på henne. I en spurt kan hva som helst skje, sier Anita om mulige taktiske valg. Jegorova og Di Centa gjør opp om torsdagens gull også, mens Marja-Liisa Kirvesniemi må forberede seg på å se endel løpere passere forbi - hvis hun i det hele tatt stiller. Anita Moen behersker begge stilarter nesten like godt, men ble på søndagens 15 fri slått av Lasutina med 45,3 sekunder og av Belmondo med 1.06,3. Siste sammenlignbare jaktstart var i Falun-VM i fjor hvor Belmondo tok gull og Lasutina sølv. Da slo den italienske og russiske jenta vårt norske håp med henholdsvis 24,5 og 50,2 sekunder på 10 kilometer skøyting. Men i år kan Anita henge seg på, og formutviklingen hennes virker positiv. Forbløffende At Anita Moen er med å kjempe om medaljene i det hele tatt er ganske forbløffende. Det meste av konkurransesesongen har blitt ødelagt på grunn av sykdom. De konkurransene hun har gjennomført kan telles på en hånd. Først fikk hun en mageinfeksjon på Beitostølen rundt sesongåpningen i november og lå fire dager i feber. Ikke før hadde hun kommet opp av sengen så fikk hun lungeclamydia og gikk glipp av verdenscupåpningen. Nyttårshelga ble hun syk igjen, da med vanlig forkjølelse. Allikvel ble hun beste norske jente på en distanse veteranene Inger Helene Nybråten og Trude Dybendahl har hatt i siktet og forberedt seg på hele sesongen. Men Anita er ikke overrasket. - Jeg har vært helt frisk og fin de siste tre ukene. Jeg var lenge i høyden i Davos og fikk ladet opp godt sammen med familien der. Selv om jeg ikke har konkurrert så mye har jeg et godt grunnlag fra mange rolige langturer i sommer og høst. Derfor frykter jeg ikke at jeg har brent alt kruttet allerede. Skuffet Fullt så positivt var det ikke med de andre norske jentene tirsdag. Nybråtens 5. plass og Dybendahls 7. var dårligere enn målsettingen på deres spesialdistanse. De kan neppe gå seg framover på jaktstarten. Elin Nilsen kan avansere, men er altfor langt bak i forhold til medaljestriden. - Klart jeg er skuffet. Jeg har planlagt og forberedt meg på dette løpet i to år, og bare etter få meter merket jeg at kroppen ikke hadde den nødvendige spruten, sier Trude som ble verdensmester i 1991 og tok VM-bronse i 1993 på den samme distansen. - Uff, dette var vondt. Ingenting fungerte 100 prosent. Jeg fikk tilbakemelding på en kilometer om at jeg var 10 sekunder bak teten. Da ble jeg deppa, forteller Inger Helene som har kjedelige 5. plasser i bøttevis fra før. Elin Nilsen på 12. plass var mer fornøyd. Han er best i fri teknikk, og skulle gjort sitt OL-løp søndag. Da ble hun nummer 13... - Etter søndagen er jeg rimelig godt fornøyd med det jeg presterte i dag, sier Elin.
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.