Received from NTB at 19:43.
Det er bare den norske statskassen som betaler mer av OL-festen enn tv-selskapene, og derfor er det vel ikke til å unngå at mediamessig er det fjernsynet som eier vinterlekene. Det er vi i den skrivende pressen vant til. Men forskjellen blir grell på hjemmebane, hvor våre elektroniske kolleger får anledning til å boltre seg fritt innenfor områder som er sperret for oss. På langrennstadion på Birkebeinerstadion står avisjournalistene plassert slik at de ikke engang kan se innspurten. De er også henvist til å trenge seg sammen i en såkalt «blandet sone», hvor de aktive kommer etterhvert og blir overfalt av klynger av reportere. Men før de kommer så langt, har de aktive først uttalt seg til fjernsyn. Overalt ser man det samme: Aktive søker til tv-kameraet som bier til en honningkrukke. Og når de møter en intervjuer som NRKs nye dame på indre bane i Vikingskipet, blir de sittende fast i sukkeret. Deretter blir de gjerne geleidet til fjernsynets arenastudio, hvor de blir intervjuet og feiret. Vi andre jakter på dem i flokk. I Vikingskipet driver pressens beste snuter nervøse søk etter de aktive i en labyrint av korridorer bak tribunene. Det er fort gjort å miste en hovedaktør når sikkerhetsvaktene stenger korteste veg. Imponerende bilder Men i det store bildet må man bare slå fast at til nå har fjernsynet løst de fleste av sine oppgaver fremragende, spesielt NRK. Valget av programledere til kveldsmagasinet «Vindu mot Lillehammer» i Banken er riktignok ganske uforståelig - også for de fleste i NRK, erfarer vi - men ellers er vi imponert. Imponert, ja, men først og fremst på bildesiden. Bedre video-dekning av utfor, langrenn og skøyter har vi aldri sett. De nye løpende kamera fungerer perfekt og beriker seeropplevelsen. Og drahjelpen fra et profesjonelt og engasjert publikum i en postkortvakker norsk natur er enorm - det finnes knapt et eneste bildemessig dødpunkt i sendingene. På kommenatorplass er det til tider like mange feilskjær som på mennenes skøytesprint. Geir Skrivelands «parodi» på japanere i OL-studio før 500-meteren var en stupid og rasistisk gest som burde påtales av NRK-ledelsen. Og er det noen her i landet som fremdeles synes Jon Herwig Carlsens limericks er morsomme? Det har lengre forundret undertegnede hvordan ferske medarbeidere i NRK-TVs sportsredaksjon over natten tilegner seg det samme repertoaret av klisjeer og holdninger, like gjennomført koblet med en ekstrem fokusering på norske sjåvinistiske interesser, som hos sine erfarne kolleger. Fortsetter Lillehammer-OL som det er begynt, kan den norske sjåvinismen bli drøy kost for mange, selv for nordmenn. Vi er på kurs mot 10-12 gull, og vi er tross alt vertskap. Perler Men NRK rår også over journalister som kan drysse perler ut av ermet. Kveldstudios reportasje hjemme hos mamma Aamodt er et godt eksempel. Et foreløpig fjernsynsmessig høydepunkt ble nådd da Kim Aamodt hoppet over sofaryggen og gjemte seg bak gardinen under Kjetil Andrés utforløp. Og reportasjen fra moteoppvisningen til Manuela Di Centa var like glitrende som dama selv. Vi ser gang på gang at NRK har gjort et glimrende forarbeid. Presentasjonen av Johann Olav Koss før søndagens 5000-meter var gjennomtenkt og tildels bildemessig nyskapende. Den ekstreme slow-motion har vi sett før, men sjelden på skøyter, og der er den frapperende. Er det rart vi pressefolk nå spør oss selv: er det noen som får tid til å lese aviser i disse dager?
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.