14 Feb: MEN THOMAS VAR LIKE ROLIG (Foto)

Received from NTB at 18:53.

Lillehammer (NTB-Arne Lysne): Rundt ham gikk verden av 
hengslene. Publikum, ledere og mediefolk var nærmest hysteriske i 
sin hyllest. Men Thomas Alsgaard var like rolig etter sitt 
sensasjonelle OL-gull, og brukte ikke sterkere ord enn «moro» til 
å beskrive seieren. For ham var det bare et vanlig langrenn, og 
Thomas synes det er mye som er viktigere i livet.

  - Det er viktigere å være frisk, å leve godt og ha gode venner. 
Det teller mye mer enn å gå fort i et enkelt skirenn, sier Thomas 
Alsgaard og serverer forklaringen på hvorfor han ikke tar helt av 
etter å ha sikret sin første internasjonale seier. Og det 
attpåtil i sin OL-debut.
  Men han innrømmer samtidig at han er overrasket over 
gullmedaljen.
  - Jeg håpet på bronse hvis jeg hadde full klaff. Jeg drømte 
aldri om gullmedalje, og for tre år siden trodde jeg ikke engang 
at jeg ville være med i den norske OL-troppen i langrenn. Jeg 
følte meg fin i kroppen i dag, men jeg vet faktisk ikke hvorfor 
det gikk SÅ bra. På dopingkontrollen sammen med Bjørn Dæhlie 
gjentok jeg nok noen ganger; jeg skjønner ingenting.
  Men han skjønte det kunne bli gull da han passerte ute ved 22 
kilometer. Da begynte publikum å synge «Seier'n er vår».


  Bedre glid

  En del av forklaringen finnes kanskje i smørebuene. Thomas går 
på ski fra norske Madshus, og smører Terje Olav Seim hadde funnet 
fram et par med fremragende gli på råkaldt, norsk vinterføre.
  - Terje Olav har vel gnikket og gnidd på de skiene hver kveld, 
og jeg tror jeg hadde klart bedre glid enn de fleste i dag.
  Thomas Alsgaard trenger ikke å være så beskjeden. Hør bare på 
sølvvinner Dæhlies vurdering av ungguttens prestasjon.
  - Jeg gikk et av mine beste løp noensinne. Det sier alt om 
Thomas' løp.
  Alsgaard reiste hjem tidligst av samtlige fra høydeoppholdet i 
Seisser Alm og Davos. Han har god erfaring med å trene hardt i 
hjemlige omgivelser noen dager før store konkurranser. Men Thomas 
fikk magesjau, og måtte blant annet bryte et norgescuprenn i 
Selbu sist helg.
  - De siste dagene har jeg følt meg helt fin.


  For slapt

  Etter høydeoppholdet før jul var Thomas gjennom en tøff 
periode. Oppholdet ble for slapt, og Thomas konkluderte i 
ettertid med at han hadde mistet litt styrke. Derfor justerte han 
litt nå, og la inn squash, telemarkkjøring og styrketrening.
  - Jeg trente hardt da jeg kom hjem, og følte framgang dag for 
dag.
  Da Alsgaard gled nesten uanfektet over mål en halv Mjøsa foran 
Dæhlie, feiret han seieren med å strekke høyrehånden i været. Da 
intervjuerne kastet seg over ham hørtes det ut som 
radioreporteren var vinneren. Og da han på den internasjonale 
pressekonferansen fikk spørsmålet om han hadde forstått at han 
hadde vunnet OL-gull, var svaret:
  - Vel, det er bare et vanlig løp. Er det ikke det da?


  Voksen

  22-åringen er inne i sitt første år på elitelandslaget, og har 
fått klengenavnet «junior». Men han er langt mer voksen enn 
klengenavnet antyder.
  - Han er veldig selvstendig, og mister svært sjelden fatningen, 
er pappa Pers vurdering av nasjonens nye langrennshelt.
  - Han er litt sta, men har en viktig egenskap i at han tør bygge 
videre på det han tror på, selv om andre rundt ham gjør noe helt 
annet, sier rekrutteringslandslagets trener Erik Røste.
  For pappa Per og trener Røste er to av de som kjenner 
gullvinneren best, og de er fortsatt begge hans rådgivere i 
treningssammenheng. Men Thomas styrer det meste selv, og gjør det 
som passer ham best. Enten det er å trene skøyting uten staver - 
eller å hive innpå noen hamburgere.


  Må trives

  - Det har blitt fokusert veldig mye på at jeg er en så usunn 
person. Jeg mener det er viktig at hver enkelt gjør det som er 
riktig for seg. For å gå fort på ski må du trives, og da må du 
spise det du liker en gang i blant.
  Trivsel er et viktig stikkord i eventyret om Algaards suksess. 
Fornuftig ambisjonsnivå er et annet.
  - Jeg har aldri planlagt noen skikarriere. Jeg har tatt ett år 
av gangen. Å ta det som det kommer er det beste mottoet i all 
idrett.
  Det er han selv beviset på. De fleste regnet med at Thomas 
skulle sanke gull og heder i VM i Trondheim i 1997 og OL i Nagano 
året etter. Allerede nå er han en vinner.
  - Jeg har vært veldig bortskjemt i langrennssammenheng. Det 
meste har gått min vei siden jeg begynte å gå på ski som 
tre-åring.


  Ønsket utsettelse

  Unggutten kommer fra Enebakk tre mil sør-øst for Oslo, og er 
kjæreste med langrennsjenta Cecilie Mjøen. På hjemstedet har det 
vært mange dårlige snøvintre de siste årene, og han har drevet 
løpetrening og gått på rulleski til langt ut i januar. Nå var det 
real norsk vinter så det holdt, uten at det så ut til å plage 
Thomas nevneverdig.
  - Nei, kulda var ikke plagsom. Jeg hadde halvannet sett med 
superundertøy under langrennsdrakta, og synes det gikk greitt. Da 
jeg kom i mål hadde jeg litt vondt i brystet, og jeg tror ikke 
kroppen på sikt har godt av løp i slik kulde. Jeg hadde helst 
sett at starten hadde blitt utsatt til det var litt mildere.
  Nå gleder Thomas seg til jaktstarten, men selv om han har 
imponert på de korte distansene tidligere tror han det blir 
vanskelig med nye gull.
  - Tre gull til meg? Nei, det er umulig.

Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.