Hamar (NTB-Robert Gjerde): - Dette er det største øyeblikket i mitt liv, sa Johann Olav Koss (25) etter søndagens fantastiske gulltriumf på 5000 meter i Vikingskipet. Koss har vunnet både OL-gull og VM-gull tidligere, men ingenting kommer opp mot OL-triumf på hjemmebane. Generøs nesten til det selvutslettende og med klumpen i halsen var Koss likevel mest opptatt av å berømme samtlige andre enn seg selv for verdensrekorden på 6.34,96 og Norges første gullmedalje i Lillehammer-OL. - Takk publikum, takk Hans Trygve og Svein Håvard, takk lagkamerater og takk psykologer, sa verdens beste og mest ydmyke skøyteløper. På spørsmål om hvordan kneskade og formvikt over natten var snudd til verdensrekord og OL-gull presterte faktisk Koss å glemme seg selv! Etter flere takkerunder innom de fleste i støtteapparatet og den nærmeste familie, maktet han til slutt - på oppfordring - å karakterisere sin egen innsats bak triumfen. - Jeg gikk mitt livs løp. Absolutt alt stemte, sa han. Uvurderlig psykolog-hjelp De siste ukene har Koss gått i terapi hos psykolog-søstrene Bente Marie og Heidi Ihlen. Etter kneskaden og tilbakeslagene under verdenscupløpene i Davos og Innsbruck trengte Koss hjelp til å reise seg. - De har gjort en uvurderlig jobb. Jeg var langt nede, og trengte den støtten de kunne gi meg. De trodde mer på meg enn jeg gjorde selv, sa Koss, som heller ikke så bort fra at motgangen hadde hjulpet ham. - Man må ofte langt ned for å nå høyt, sa han, og mente at pressen hadde voldt ham de største problemene i OL-forberedelsene. - Skriveriene rundt kneskaden var overdrevne, og var veldig forstyrrende. Kneskaden var et lite problem som jeg visste ville ordne seg til OL. Før Koss entret den lynkjappe isflata var han, mest takket være psykolog- hjelp, likevel topp motivert. I tillegg fikk han et mentalt løft da Kjell Storelid i 2. par noterte sterke 6.42,68. - Da skjønte jeg at dette kunne bli min dag. Jeg hadde som målsetting å gjøre mitt beste løp noensinne, men jeg skjønte ikke at det bar mot verdensrekord før på de siste 200 metrene, sa Koss, som ikke har noen tro på at han kan kopiere Hjallis' tre gullmedaljer i Oslo-OL i 1952. -1500 meter er neppe min distanse nå. Jeg har ikke nok sprintstyrke i beina, sa Koss, og lanserte generøst Rintje Ritsma som gullfavoritt på distansen. Sisterunden «ødela» Koss hadde dagens sterkeste åpningstid med 18,7. Deretter varierte rundetidene fra 30,9 til 31,8. Bare sisterunden «ødela» med en notering på 32,0. - Jeg hadde ærlig talt et sterkt ønske om å holde 31-runder hele veien, sa Koss. - Det har alltid vært et mål. Ellers var det ikke mye Lørenskog-gutten hadde å utsette på gulløpet. - Skal jeg være pirkete var det litt å utsette på et par innganger til svingene, men det betydde lite tidsmessig. Koss hadde tro på gull da han så på lystavla etter målpassering, men ble bekymret da han så Rintje Ritsma legge i vei to par senere. - Da han fikk en rundetid på 29,9 ble jeg alvorlig bekymret, men han datt jo raskt av. Koss mente imidlertid at Ritsma, som til slutt endte på tredjeplass med 6.43,94, måtte satse slik han gjorde. - Det straffer seg ofte å gå etter sterke løp av medkonkurrentene, men man må jo bare satse alt. Hadde jeg gått etter et sterkt løp av Ritsma, hadde kanskje også jeg mislykkes, sa han. Koss avviste at den mye omtalte «superdrakta» hadde hatt noen betydning. - Den er god, men betyr ikke mye målt i tid.
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.