27 Feb: OL-KOMMENTAR: LOOC TO NORWAY

Received from NTB at 22:53.

Jaja, så sto vi kanskje ikke løpet helt ut, men det får være. 
OLs siste dag ble ikke lekenes beste, verken sportslig eller 
regimessig.

  Like greitt kan det være. Rektor Samaranch sier vi er best i 
klassen. Men vi slipper å tenke på oss sjøl som verdensmestre.
  Olympiske mestere er vi dog, selv om Russland tok flest gull. 
Fem hundredeler raskere ned Kvitfjell og vi hadde vunnet det 
også. Poengseier er også noe.
  Men vi kunne tenkt oss en bedre avslutning. Femmilen var bra, 
med rettferdig resultat for Vladmir Smirnov. Slalåm var en 
katastrofe. Hockeyfinalen var nærmest absurd. Og en Stasi-spion 
vant firerbob.


  Kvitt eller dobbelt

  Vi ante også at avslutningseremonien ikke ville bli det helt 
store da Knut Bjørsen sto der og tok imot oss til «Kvitt eller 
dobbelt» iført OLs mest pompøse pels.
  Bentein Spielberg Baardson gikk litt over skaftet denne gang. Vi 
har sans for Asbjørnsen og Moe, men ikke i 40 minutter i 20 
kuldegrader. Det ble for mye Arne Norheim og for lite Sondre 
Nordheim.
  De onde vettene som sprutet ild nedover unnarennet var 
høydepunktet. Men trollene som kom opp av snøen minnet mest om 
Jurassic-parken.
  Nøkken var virkningsfull når den kom opp fra samme sted som 
Egget kom sist. Hva Solo hadde med det hele å gjøre, begriper vi 
ikke. Er det ikke Coca-Cola som er den olympiske drikk, da?


  Sprudlende, jublende

  Liten rolle spiller det. At Lillehammer-OL var en sprudlende, 
dundrende, jublende suksess slo vi fast allerede et par dager 
etter åpningen. Den konklusjonen står ved lag.
  - Det nest viktigste er å delta, står det på ryggen til endel 
LOOC-ere i disse dager. Ganske riktig det: LOOC har ikke vært 
nest best, de har vært blant lekenes største seierherrer.
  Største seierherre er likevel det norske publikum. - Aldri har 
verden sette et mindre partisk publikum, sa en kommentator i 
Eurosport da 100 000 nordmenn heiet bamsen fra Kasakhstan frem 
til gull på femmilen.
  Lillehammer-OL vil bli husket lengst for slike ting, for akkurat 
der har vi mye å lære resten av verden.


  Begeistret

  Vi viste altså verden vinterveien nok en gang, og i 1994 var 
det flere som fulgte med enn i Chamonix for 70 år siden. Den gang 
var olympiske vinterleker bare et påfunn som Norge faktisk ikke 
var så begeistret for.
  Nå er vi veldig begeistret, og verden er blitt veldig begeistret 
for oss. Nå kan vi reise ut i verden og være fra Norway istedet 
for Nowhere.
  Men det beste ved avslutningseremonien var kanskje at det 
nasjonalistiske ble mer nedtont. Vi sang riktignok «Seier'n er 
vår», men den sto ikke i regiboken til Baardson og Dag Alveberg.
  Lyset som ble tent for Sarajevo var riktig og virkningsfullt, 
selv om lommelyktene var donert av en kroat. Fredsduene som drev 
oppover mot Øyer hadde fortjent å komme lenger i motsatt 
retning.


  Verden forstår oss

  Mens disse ord skrives står Sissel Kyrkjebø nede på sletten og 
synger «La ilden lyse» for et par tusen LOOC-ere som feirer 
hverandre på et halvtomt hoppstadion.
  Det har de all grunn til. Historiens beste vinterleker er 
gjennomført med stil og sikkerhet. Vi misunner ikke Nagano hvis 
de skal prøve å toppe dette.
  Men det er jo heller ikke det dette dreier seg om. Nagano vil 
gjøre lekene på japansk, som Lillehammer gjorde det på norsk.
  For i dag er vi stolte å være norske. At Thor Heyerdahl, som har 
bodd i utlandet i 50 år, ikke snakker bedre engelsk enn Audun 
Tron, spiller ingen rolle.
  Verden forstår oss likevel.

Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.