Received from NTB at 21:34.
Naturligvis har Lillehammer hatt flaks. De har lykkes med det meste i et OL som har overtruffet forventningene. Det ble en folkets idrettsfest, og det ble en sportslig suksess for vertslandet. Nordmenn ble framstilt som litt sprø, men et veldig sjarmerende folkeferd som trosser både kulde og snø for å hylle sine vinteridrettshelter, og det var en rolle publikum trivdes med. Det er lov å være stolt når publikum skapte en ramme omkring arrangementene som blir rost av en samstemmig utenlandsk presse. Det var mange høydepunkter under lekene, og dette er noen av dem: Lørdag 12. februar Stein Gruben sto i sitt livs viktigste hopp med OL-fakkelen. En hel verden ble imponert da tonen ble slått an i åpningsseremonien. De XVII. olympiske vinterleker fikk en eventyrstart. Det var opptakten til en norgesreklame uten sidestykke i dagene som fulgte. Hvalfangstmotstandere, Brigitte Bardot og alle andre kritikere ble feid av banen. Norge eide verden, og var et «annerledesland» i noen lykkelige dager. Søndag 13. februar Manuela Di Centa tok lekenes første gull da hun vant 15 km fri teknikk. Hun ble straks trykket til våre hjerter. Den blide italienske jenta ville vi gjerne skulle vinne. Vi hadde råd til å vise storsinn. Kjetil André Aamodt tok utforsølv mens amerikanske Tommy Moe tok gullet bare 4/100 foran. Også det ble tilgitt. Det var kneet til Johann Olav Koss vi var opptatt av. Han satte verdensrekord på 5000 meter med 6.34,96. Sølvet gikk til Kjell Storelid. Vi hadde fått et ny Torstein Seiersten. Sophie Villeneuve, Oddersjaa ble best av de norske jentene på 15 km fri teknikk med niendeplass. At hun er fransk spilte ingen rolle. Mandag 14. februar Tremilsbarrieren ble brutt i Albertville, der det ble tredobbelt norsk. I Lillehammer vippet jyplingen Thomas Alasgaard veteranene av pinnen og tok gull foran Bjørn Dæhlie. Svenskenes vonde nedtur hadde begynt, og nordmennene følte med Vladimir Smirnov som bare ble nummer 10. Ishockeylandslaget spilte sin andre kamp, og vi klarte å fortrenge resultatet. Kulda var det store samtaleemnet, men gradestokken krøp lydig over minus 20 grader og langrennet kunne gå. Tirsdag 15. februar Etter medaljer hver dag tok kunne Norge unne seg et hvileskjær. Diann Roffe vant super-G og får det siste henget i Kvitfjell oppkalt etter seg. Hennes trener er svenske Max Wahlqvist, som er samboer i Oslo med den norske alpinisten Julie Lunde Hansen. Det fikk holde. På jentenes 5 km klassisk var det veteranenes dag. OL-dronningen fra Sarajevo for ti år siden, Marja-Liisa Kirvesniemi, ble heiet fram til bronse. Og den svenske riksrevisjonen hadde funnet ut at Østersund hadde regnet 4,6 milliarder kroner feil i sin OL-søknad. Onsdag 16. februar Rutinemessig håvet Norge inn flere gullmedaljer, og faren for at nasjonen skulle bli blasert økte. Stine Lise Hattestad tok farvel med sin sportslige karriere ved å ta gull i kulekjøring. Men så kom Johann Olav Koss og minnet om at det er andre verdier i livet enn sport. Nok en gang ble nederlenderne gjort til statister da han satte verdensrekord nummer to i OL på 1500 m med 1.51,29. Men det var på pressekonferansen etterpå han begynte å vokse til OL-helt av dimensjoner. Han ga sin seiersbonus til Olympic Aid, og startet et ras av donasjoner. Torsdag 17. februar Det var vedtatt at super-G for menn skulle være norsk paradeøvelse. Den ble ikke det. Kjetil André Aamodt nøyde seg med bronse. Jegorova tok sitt andre gull på jaktstarten og viste at hun er OL-dronningen. Men det var Norge som fikk kongen. Bjørn Dæhlie gikk i tet som tidenes største langrennsolympier da han vant 10 km klassisk. Det var hans fjerde OL-gull. Og i Sami-siidaen vant Espen Bredesen kappkjøring med rein. Ingen andre nasjoner våget å utfordre det norske landslaget i den øvelsen. Fredag 18. februar Dan Jansen er helt i Norge. Meningsmålinger har vist at han ved siden av Vladmir Smirnov er den utlending vi unner gullet mest. Og på 1000 meter fikk han det etter verdensrekord på 1.12,54 i Vikingskipet. Skiskytterne fortsatte å kopiere fiaskoen fra Albertville, og landslagstrener Odd Birger Skildheim signaliserte sin avgang. De norske akerne Harald Rolfsen og Lars Marius Waldal ble disket, og vi fortsatte å fortrenge resultatene fra ishockey. Ingen god norsk fredag, men det må arrangørene ta skylda for. Det var stort sett «ukurante» øvelser på programmet. Lørdag 19. februar Bedre opptakt til helgen kunne vi ikke få. Bjørn Dæhlie la nok en alen til sin vekst og vant jaktstarten. Kombinertløperne overgikk seg selv og snøt japanerne for triumfen de omtrent hadde innkassert på forhånd. Gull til Fred Børre Lundberg 10 år etter Tom Sandbergs triumf i Sarajevo var kjærkomment for sporten. Og Bjarte Engen Vik fulgte opp med bronse. Bonnie Blair tok gull på 500 m og ble isdronning, mens Tonya Harding gråt på trening. OLs mest utrolige såpeopera gikk sin gang. Søndag 20. februar 13.30,55 er tiden skøyteinteresserte må pugge nå. Det er den helt utrolige nye verdensrekorden Koss satte på mila. Hurtigløp på skøyter er normalt forbeholdt menighetene i Nederland og Norge. Nå sperret en hel verden øynene opp etter 94-lekenes største idrettsbragd. Og nok en gang kom en 23-åring fra Stord og satte nederlenderne på plass. Kjell Storelid knep sølvet da de andre knakk sammen i forsøket på å kopiere mesteren. Jens Weissflog snøt Espen Bredesen for gullet i storbakken. Det sølvet var bittert å fordøye, men vi trøstet oss med at Lillehammer var i fokus. Et foreldrepar fra Bologna kalte datteren Lillehammer i begeistring over lekene. Mandag 21. februar Endelig kom langrennsjentene fram i sola. Trude Dybendahl, Inger Helene Nybråten, Elin Nilsen og Anita Moen tok sølv bak suverene Russland i stafetten på en dag vi ikke ventet all verden. Likevel var det Sveriges jubeldag. Etter en tung uke ordnet Pernilla Wiberg gull i kombinasjonen, og stoppet munnen på hoverende nordmenn - iallfall for en dag. Til stor skuffelse for engelsk presse hadde alderen innhentet Jayne Torvill og Christopher Dean. De måtte nøye seg med bronse i isdans. OL-direktør Petter Rønningen tapte ei flaske vin til sin franske kollega Jean-Claude Killy. Rønningen hadde veddet på at det skulle bli mer problemer under OL, og tok tapet med glede. Tirsdag 22. februar Stafettgullet til gutta hadde vi innkassert på forhånd. Publikum strømmet til for å hylle mestrene, men ble vitne til et uventet stafettdrama. Sture Sivertsen, Vegard Ulvang og Thomas Alsgaard klarte aldri å riste av seg italienerne. Bjørn Dæhlie måtte bite i gresset i spurten, og det ble med en sølvmedalje den dagen. De norske fuglene ble spurver i tysk tranedans under laghoppingen, og tilskuerne tok det med ro. Fyllearrestene i mjøsregionen meldte om bare seks gjester. Onsdag 23. februar Isdramaet i Hamar OL-amfi slukte verdens og vår egen interesse. Nancy Kerrigan viste klasse, Tonya Harding misset. Duellen mellom Askepott og heksa var avgjort. Nancy skal bli barnebokforfatter og danse for Disneyland. Tonya skal hjem og forklare seg for FBI. Vi var innstilt på storslalåmmedaljer for gutta, men det hjalp ikke at æreskjerring Sonja kjørte ned bakken. Hennes innslag ble av bluferdighetsgrunner ikke vist i iransk fjernsyn, og Jan Einar Thorsen ble nummer fire. «Blikkmedalje» blir fjerdeplasser kalt i Østerrike. Torsdag 24. februar Kombinertsølvet i lagkonkurransen var feiret allerede dagen før. En av OL-historiens kjedeligste konkurranser vil tvinge fram regelendringer. Knut Tore Apeland, Bjarte Engen Vik og Fred Børre Lundberg skal ha all ære for sølvet, men som underholdning ble øvelsen overgått av Wenche Myhres slaktede snø-show på Quality Hafjell. Gleden fant vi hos jentene. Marit Wold tok sølv på 30 km klassisk, og vossejenta Hilde Synnøve Lid tok bronse i fristil hopp på Kanthaugen. Han eksellense Juan Antonio Samaranch tok buss. Fredag 25. februar Så ble det FREDAG. Ingenting kunne skrives med små bokstaver den dagen. I løpet av en drøy «happy hour» tok Norge fem olympiske medaljer. Alpingutta laget vorspiel med trippel i kombinasjonen. Gull til Lasse Kjus, sølv til Kjetil André Aamodt og bronse til Harald Chr. Strand Nilsen hjalp godt på jubelen i Hafjell. I Lysgårdsbakkene var 40 000 i ekstase da nasjonalfugl Espen Bredesen fikset gullet foran Lasse Ottesen. Desserten kom om kvelden. Tonya Harding røk den ene lissa og avbrøt friløpet, men fikk grått seg til et nytt forsøk. Men det sportslige vant til sist. 16 år gamle Oksana Baijul tok gullet foran Nancy Kerrigan. Katarina Witt vant mange hjerter, men ingen medaljer. Lørdag 26. februar Etter den gyldne fredagen trengte hele nasjonen en hviledag, og nok en gang sørget skiskytterne for at vi slapp å bruke energi på å juble. De ruslet inn til sjuendeplass uten å ha gått en eneste strafferunde på stafetten. Heller ikke slalåmjentene forstyrret lørdagsfreden. Gerhard Heiberg gråt da han ble slått til ridder av St. Olavs Orden for sin innsats for lekene. Henrik Andenæs og Petter Rønningen ble også riddere, men måtte nøye seg med 1. klasse. Søndag 27. februar Norge hadde gullhåp i både slalåm og på femmila. Det ble noen små skår i gleden, men ikke større at vi kan leve med dem. Skulle vi først bli slått på 50 km var det ingen vi unnet triumfen mer enn Vladmir Smirnov. Og Sture Sivertsen reddet dagen med norsk bronse. Det var verre i slalåmbakken. Ole Kristian Furuseth, Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus kjørte ut, og Finn Chr. Jagge kjørte seg bort. Men det var ikke nok til å ødelegge stemningen, og søndag kveld jublet nordmennene med Sverige, som for første gang ble olympisk mester i ishockey etter straffedramatikk mot Canada i Håkons hall. Avslutningsseremonien var et stort OL verdig. Da OL-ilden i Lysgårdsbakkene ble slukket tente 40 000 tilskuere lykter for Sarajevo. For de mange tusen frivillige ble det et vemodig farvel med lekene. - Jeg kjenner hardkjøret, men hadde meldt meg til tjeneste igjen om vil skulle hatt OL neste år, sa Harald Hoel, nestoren i korpset. 82-åringen fra Namsos var lekenes eldste funksjonær. Norge har gjennomført tidenes beste vinter-OL. En gang kommer nok bakrusen etter lekene, men rusen fra Lillehammer vil vare lenge. 271948 FEB 94
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.