Received from NTB at 15:40.
Hafjell (NTB-Ola Henmo): Kjetil André Aamodt er skuffet over sin egen OL- innsats. Ikke fordi han ikke tok gull, ikke fordi han falt i siste slalåmomgang, men fordi han ikke gjorde sitt beste. Aamodt tok to sølv og en bronse i OL, og er redd for å virke blasert når han ikke jubler. Det er nemlig ikke resultatene som irriterer. - Medaljehøsten var bra, men den betyr egentlig ikke så mye. Jeg er skuffet over min egen innstilling. Det var bare i utfor (sølv) og slalåm jeg virkelig forsøkte å gi alt. I de fire andre rennene kjørte jeg med en psykisk sperre, sier Aamodt. - Hvorfor gjorde du det? - Det kan ha vært mange grunner. Kanskje jeg hadde for stor tro på meg selv, og mente jeg kunne vinne uten å gi mitt beste. Kanskje jeg fryktet ikke å lykkes. Den frykten har jeg hatt siden jeg begynte å stå på ski. I stedet for å gjøre mitt beste, har jeg kjørt på tryggheten for å komme i mål. Jeg trodde jeg kvittet meg med den sperren i 1992, men den dukker opp igjen i enkelte viktige renn. Fryktløs Frykten dukket ikke opp søndag. Aamodt slapp seg løs i første omgang og kjørte inn til andreplass. På en ellers svart norsk dag var det iallfall duket for en norsk medalje av edel valør, men i sluttomgangen kom Aamodt på innerski etter bare to porter og måtte overende. - Jeg tror det var en tilfeldighet. Jeg var ikke klar over at det var så isete i det partiet. Det er sånt som skjer, men heldigvis sjelden. Det har bare hendt meg to ganger tidligere. - Og Stangassinger og Tomba har uansett vært sesongens beste slalåmkjørere. Hadde jeg vært i sammme form som under fjorårets VM, hadde OL utviklet seg annerledes. I dag er jeg mest glad for at jeg maktet å gi alt. Det har jeg ikke klart i slalåm tidligere denne sesongen. Jeg har stort sett kjørt som en kylling, og det nytter ikke i OL. Nå håper jeg at jeg kan beholde den rette innstillingen i de siste verdenscuprennene også, sier han.
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.