27 Feb: OLs BESTE OG VERSTE

Received from NTB at 14:57.

Lillehammer (NTB): Best og verst i OL:

OLs største, alle kategorier: Johann Olav Koss (3 gull, 3 
verdensrekorder, 225 000 til Olympic Aid)

OLs mest bønnhørte: Gerhard Heiberg (som fikk det mest solrike 
februarvær på Lillehammer i dette århundre)

OLs mest imponerende: Det norske publikum (opp om natten, til 
fjells i grålysningen, jublende på såvel nordmennn som 
utlendinger, mette og fornøyd rautende ned fra gullbeitet til 
bygds for å la seg melke av handelsnæringen)

OLs største drittsekk: Jens Weissflog (gratulasjon til Harada, 
finger til publikum, 0 til Sarajevo)

OLs største understatement: Jeg er i ganske bra form nå (Koss 
etter 1500-meteren)

OLs minst elskede: Juan Antonio Samaranch (på nivå med Rød 
Valgallianse i VGs første meningsmåling, men det kom seg 
etterhvert)

OLs beste piruett: Bjørn Dæhlie (over mål på jaktstarten)

OLs verste festdreper: Silvio Fauner (en skilengde før Dæhlie i 
mål på stafetten, foran øynene på 150 000 nordmenn på 
Birkebeineren og 4 millioner foran tv-skjermene)

OLs største perfeksjonist: Espen Bredesen (som etter sistehoppet 
på 104 meter og bakkerekord i K90 mente han burde hoppet et par 
meter lenger)

OLs største jippo: Nancy Kerrigans pressekonferanse (1000 
mediafolk møtte fram, ingenting av verdi ble sagt)

OLs pinligste: Arrangøren manglet den ukrainske nasjonalsangen og 
måtte utsette seiersseremonien da Oksana Baiul tok gull i friløp 
i Hamar OL-Amfi.

OLs største redningsmann: Laglederen fra Ukraina som hentet en 
kassett med den ukrainske nasjonalsangen på hotellrommet sitt, 
slik at seiersseremonien etter kvinnenes friløp omsider kunne gå 
sin gang)

OLs billigste poeng, klasse sport: Norges stafettlag i skøyter 
kortbane (kom med i OL på arrangørkvoten, og ble nummer seks av 
de åtte deltakerne da to lag ble disket)

OLs billigste poeng, klasse media: Sverige ligger likt med Fiji 
(Dagbladet, kopiert av flere)

OLs største gourmet: Thomas Fogdö (svensk slalåmkjører som mener 
nordmenn verken kan koke poteter eller kjøttboller)

OLs største taper: Gunda Niemann (storfavoritt til tre gull, 
reiste hjem etter ett fall, en sølv og en bronse)

OLs mest overspente: Oksana Baijul (brøt sammen i krampegråt i 
kysse- og klemmeboksen, til tross for at hun vant gull i 
kunstløp)

OLs ivrigste tilskuer: Kong Harald (som til og med fikk med seg 
ishockeykampen mellom Tyskland og Slovakia)

OLs styggeste antrekk: Tonya Harding («dypfrossen kylling 
forkledt som en billig barpike» i jentenes tekniske program)

OLs mest forvirrende antrekk: Canadas paradeklær (til forveksling 
lik dørvaktene på Oslo Plaza)

OLs største optimist: Pernilla Wiberg (spådde svensk gullrush 
etter at hun vant alpin kombinasjon)

OLs største pessimist: Kong Harald (som i intervju med NTB før 
lekene spådde «tre-fire-fem» norske gull på Lillehammer)

OLs dyreste: Sokkevasken i medialandsbyen (25 kroner paret)

OLs største tilsnikelse: Å hevde at øl- og matvareprisene i 
Lillehammer lå på et akseptabelt nivå.

OLs mest oppskrudde forventning: Amerikanske tv-kjendiser 
(navngitte superkjendiser som skulle komme, men som aldri kom)

OLs mest kravstore: Norges alpinlag (etter super-G begynte de å 
snakke om feilslått satsing og samling i bånn. Plasseringene i 
rennet var 3-6-7-12)

OLs smarteste konvertering: Myriam Bedard (fra kunstløp til 
skiskyting, med to gull som resultat)

OLs mest logiske konvertering: Nancy Kerrigan (fra kunstløp til 
Disney)

OLs kjedeligste paradegren: Kombinert lagstafett (4.49 mellom 
gull og sølv)

OLs første vinner: Bentein Baardson (regissør av 
åpningseremonien)

OLs verste timing: Gerhard Heiberg (som kritiserte Vegard Ulvangs 
timing av sin Samaranch-IOK-kritikk, tatt opp av TV2 i januar, 
dagen før han selv fremførte samme kritikk i Dagens Næringsliv)

OLs største stønn: 40 000 i Lysgårdsbakkene (etter Bredesens 
sistehopp i K120)

OLs største brøl: 40 000 i Lysgårdsbakkene (etter Bredesens 
sistehopp i K90)

OLs største talent, klasse media: Brage Kvasbø (14-åring 
akkreditert som reporter for Radio Tri i Venabygd)

OLs største talent, klasse skøyteknuffing: Kim Yoon-Mi (den 
sørkoreanske jenta som vant gull i 3000 meter kortbanestafett, 13 
år gammel)

OLs største ikke-problem: Kneet til Koss (som streiket en uke før 
han tok sitt første gull)

OLs mest ydmyke: Kjetil André Aamodt (etter 12. plass i 
storslalåm)

OLs største comeback, 1: Sergej Tarasov (fra dødsleie i 
Albertville til gull i skiskyttersprint på Lillehammer)

OLs største comeback, 2: Markus Wasmeier (avskrevet som 
toppalpinist ifjor, to olympiske gull i år)

OLs lengste øyeblikk: 4 hundredeler i utfor (skillet mellom Tommy 
Moe og Aamodt)

OLs engsteligste mor: Gerd Aamodt (som spratt over sofaryggen og 
gjemte seg bak gardinen da sønnen kjørte utfor på tv-skjermen)

OLs lengste tapsrekke: Det norske ishockeylandslaget (gikk på 
seks strake tap før de avsluttet med seier over Østerrike)

OLs minst bejublede: Olaf Poulsen (norsk IOK-medlem, pepet ut på 
tre språk ved tre anledninger i Vikingskipet)

OLs fremste sannhetsvitne: Per A. Flod (som mente at det norske 
ishockeylandslaget hadde levert en brukbar turnering)

OLs minst kravstore: Tony Maglica (den kroatiske businessmannen 
som bare ønsket en plass på VIP-tribunen til gjengjeld for 40 000 
lommelykter gitt til avslutningseremonien)

OLs best beskyttede: IOK-hustruene (i pels og dingeldangel på 
Lillehammer Hotell)

OLs raskeste hårvekst: Det norske kombinertlaget (som alle tre 
stilte med ny bart i Flatland-studio, et par timer etter 
stafetten)

OLs iherdigste: Mongoleren Bat-Orgil (reiste tur-retur fra 
Mongolia to ganger for å bli slått ut i kortbanekvalifisering i 
OL)

OLs mest smakløse: NRKs OL-vignett (mye biceps og kroppsdyrking i 
beste ariske propagandatradisjon)

OLs største revestrek: NRKs Lornts Mørkved (klippet inn opptak av 
rødrev og folklore i tvs langrennsdekning)

OLs uheldigste: Moskusoksen på Dovrefjell (kolliderte med NSBs 
OL-tog og endte på middagsbordet til Arne Brimi)

OLs gjerrigste: Per Nymoen (norsk langrennsekundant som ikke ga 
Myllylä ny stav da finnen brakk sin i jaktstarten)

OLs verste poet: Jon Herwig Carlsen (200 limericks som en 
datamaskin hadde gjort bedre, den om «langrennsløperen fra 
Tanzania som hadde glemt å ta på skia» markerte lavpunktet)

OLs minst litterære: Kjell Kristian Rike, Jon Herwig Carlsen og 
Svein Pettersvold (som alle tre var skjønt enige om at det var 
Bernard Shaw som sa «ryktene om min død er betydelig overdrevet». 
Den som sa det var Mark Twain)

OLs raskeste spion: Harald Czudaj (tyskeren som vant firerbob og 
kommer fra DDRs etterretning Stasi)

OLs mest fremadskuende: De norske skiskytterjentene (som sa det 
løsnet litt på slutten av stafetten, bare fire år før neste OL)

OLs fremste forsvar av ytringsfriheten: Juan Antonio Samaranch 
(som uttalte om Ulvangs kritikk av hans Franco-fortid: Alle har 
vel rett til å si hva de mener)

OLs fremste angrep på ytringsfriheten: Norsk politi (som 
arresterte Børre Knudsen, Ludvik Nessa på Minnesund og sendte 
hjem amerikanske abortdemonstranter, som alle var på vei til 
Lillehammer)

OLs tommeste: Politiarresten i Lillehammer (et par overtørste, et 
par lommetyver og ikke en eneste Mossad-agent)

OLs største beholdning av ubrukte frokostkuponger: Øystein 
Andersen (NTBs fremste allround-reporter, uansett tid og sted)

OLs klareste prioritering: Sove kan man gjøre i mars (Line Urke, 
informasjonsmedarbeider i LOOC)

Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.