Received from NTB at 01:06.
Hamar (NTB): - Jeg kom borti lissa med skøyteeggen under oppvarmingen, og den røk da jeg skulle stramme den i garderoben. Vi fant en annen lisse, men den var for kort. Jeg prøvde å gå på isen likevel, selv om jeg ikke hadde fått snørt igjen skøyta skikkelig. Ellers ville jeg blitt disket, sa Tonya Harding om fredagens mest dramatiske begivenhet i Hamar OL-amfi. Harding kom på isen først etter å ha blitt ropt opp flere ganger, og rett før fristen var ute. Hun prøvde å stramme lissa en gang til, men begynte så på friløpet sitt - som varte bare i noen sekunder. - Jeg visste at det ville være risikabelt å konkurrere med en skøyte som ikke var skikkelig snørt. Jeg kunne brekke ankelen ganske lett. Med en gang jeg gjorde det første spranget, en trippel lutz, merket jeg at det ikke gikk. Jeg hadde ingen støtte. Jeg visste at jeg måtte stoppe. - Dersom jeg hadde fortsatt, ville jeg brukket ankelen, og da hadde jeg aldri tilgitt meg selv. Nytt håp Harding gråt åpenlyst da hun avbrøt friløpet sitt. Så gikk hun bort til dommerne, og fattet nytt håp. - De sa at jeg fikk to minutter til å ordne lissa. Jeg måtte bare prøve å dra den til slik at den ble stram nok. Jeg gikk av isen og prøvde det, prøvde å skjøte den, og vi greide det ikke. Så sa de plutselig at jeg fikk lov til å skøyte om igjen sist i gruppa. Det var en stor lettelse. Fire andre løpere var i aksjon før det var Hardings tur igjen. Nervesammenbrudd - Jeg greide å legge problemene bak meg, og det føltes bra. Jeg synes jeg gjorde det bra i forhold til omstendighetene, særlig ettersom jeg holdt på å få nervesammenbrudd før jeg kom ut første gang. Hardings håp om en god plassering forsvant da hun ikke greide å gjennomføre varemerke-spranget sitt, trippel axel. Det er hun alene om blant kvinnene i dag, men uten det ble det bare 8. plass sammenlagt. - Jeg tenkte bare at jeg ikke måtte gi opp. Det er ikke bare et trippel axel-program, det er et helt program. Jeg måtte bare ikke gi opp. Etter å ha gjennomført friløpet vinket hun ganske fornøyd til tilskuerne, før hun gikk i «kyss og gråt»-boksen for å få dommen, og det etterhvert obligatoriske astmaanfallet. Én drøm oppfylt - Jeg tenkte at jeg var glad, og at iallfall en av drømmene mine var oppfylt, å være med i OL. At jeg ikke vant en medalje, det er OK. Det er ingen tvil om at OL-deltakelsen var verd det. Men om jeg fikk gjøre alt en gang til, ville jeg helt sikkert gjort noe annet, tror jeg. Kanskje ikke, hvem vet? Harding sa seg glad for at Nancy Kerrigan gjorde det bra, men ville ikke si at hun var skuffet over sin egen plassering. - Herrens veier er uransakelige, men det er en mening med alt. Han har sikkert hatt sine grunner for alt som har skjedd. Kanskje vil Han at jeg skal komme tilbake senere. Harding avviste alle spørsmål om hvor mye politietterforskningen har forstyrret henne, og hva hun føler ved å skulle tilbake til USA og en mulig rettssak. - Var dette din siste konkurranse? - Jeg vet ikke. Jeg har ikke bestemt meg.
Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.