25 Feb: OL-KOMMENTAR: DET LYCKLIGA FOLKET

Received from NTB at 20:50.

En stund trodde vi at den eneste utlending tilstede var Dieter 
Thoma.

  Men først kom det heldigvis tolv jenter uten gevær og hentet 
medaljer for skiskytingstafett, og ingen av dem var norske.
  Det var bra, for ellers kunne seierseremonien fredag kveld lett 
ha utartet til et norsk nasjonalistisk orgie.
  Vi hadde bange anelser da vi nærmet oss Stampesletta og hørte 
brølet fra de titusener som kranset podiet og flaggene. 
Stampesletta var fullsatt en time før slutt, og det var ikke 
mange utlendinger å se.
  Brølet og lyset og de pompøse kulissene ga vage assosiasjoner om 
germanerfolkets feiring av seg selv ved Nürnberg på 30-tallet. 
Eller, som forfatteren Erling T. Gjelsvik sa om åpningseremonien: 
- Dette hadde Kim Il Sung likt.
  Men breikjeften fra Bergen er som en vanlig norsk skiskytter: 
Han bommer like ofte som han treffer. Det var ikke nasjonal 
ekstase på Stampesletta, men en patriotisk gledeseksplosjon som 
nasjonen neppe har vondt av.


  Generøse

  Nordmenn er generøse i sin jubel, også mot andre. Det er noe av 
det som våre gjester er mest begeistret og imponert over. De 
tenker kanskje ikke så mye på at når man gjør det så bra som 
Norge i Lillehammer-OL har man mer enn god nok råd til å være 
generøse.
  - Det lyckliga folket, sa en svensk reporter vi sto sammen med 
da vi skuet utover Lysgårdsbakkene i hopp-pausen og betraktet 
40 000 nordmenn danse floke og synge og vente på seieren.
  Og det var forrige søndag, da til slutt ble vi slått av en 
tysker vi bare respekterer som hopper. Fredag så vi ikke vår 
svenske kollega, men «det lyckliga folket» var enda lykkeligere.


  Hverdagen

  - Meningsløst, kaller Gjelsvik det som har skjedd på 
Lillehammer. Mulig det, hvis man føler seg nødt til å ha et 
eksistensielt syn også på et hopprenn. Men man kan ha det ganske 
trivelig uten å blande for mye dypere mening i det man holder på 
med.
  Norgeshistoriens dyreste og flotteste fest går mot slutten. Den 
har kostet 8-10 milliarder kroner. Men den har også fått utlandet 
til å sperre øynene opp.
  «Det lyckliga folket» skal snart ta fatt på hverdagen igjen. 
Bakrus er aldri behagelig, men kan lett benyttes til ettertanke. 
Neste uke skal EU-saken, eldreomsorg, etterretningsrapporter, 
politikermas og alt det andre gamle mølet igjen dominere vår 
kollektive mediabevissthet.
  Om et par uker, når lønnsoppgjøret skjærer seg og våren uteblir 
og rentene stiger igjen, kan det være godt å tenke tilbake på 
festen på Lillehammer, to uker hvor alt stemte og nesten alle 
våre gjester reiste takknemlige hjem.
  Joda, det har vært dyrt, men dersom jeg får en ekstra regning på 
et par tusen på skatteseddelen neste året betaler jeg den med 
glede.
  Du burde reist til Bali, Erling. Og skrevet det av på skatten 
som helsebot.

Oslonett AS. and Norsk Telegrambyrå.