ARPANET ble raskt populært blandt forskerne som utviklet det, og de populære tjenestene ble utviklet seg til å bli elektronisk post og dataoverførsel, framfor de andre kommunikasjonstjenestene det egentlig var tiltenkt.
Flere institusjoner koplet seg etter hvert til - også i utlandet. Arpanettet (og etter hvert Internettet) er altså i virkeligheten et nettverk bestående av en mengde delnettverk. Det som binder nettverkene sammen, er de såkalte TCP/IP protokollene og routerne.
Routerne er uten tvil Internettets viktigste brikker, og bestemmer hvordan trafikk skal sendes gjennom de ulike delene av nettet.
I 1983 ble den miltære sektoren skilt ut i et eget nett, MILNET, og i 1989 opphørte ARPANET formelt, og Internet overtok. Omtrent samtidig ble NSF (National Science Foundation) gitt ansvaret for å drive og bygge ut infrastrukturen i Amerika, og dette førte blandt annet til bedre konnektivitet og raskere linjer mellom øst- og vestkysten, men også bedre internasjonal konnektivitet. Tilsvarende satsinger ble gjort i andre land (Uninett i Norge ble stiftet i 1987 og er i dag et A/S eid av KUF).