Som et grunnlag for å kunne forstå de mer filosofiske tilnærmingene til en forståelse av Internet må man betrakte vår kultur sitt etterhvert noe flyktige forhold til det varige. Internet kan i praktisk bruk være et hjelpemiddel til å kunne forholde seg til et slikt samfunn med hurtig normoppløsning, selvom Internet ikke vil løse noen av de grunnleggende frustrasjoner man eventuelt måtte føle i forholdet til en slik verden. Ved å se på sosiologen Zygmunt Baumanns betraktning av forholdene kan det også klargjøre litt av vårt poeng for hvordan Internet kan lindre, men ikke løse forholdet til omverdenen.
" I våre dager virker det som om alt er med i en sammensvergelse mot fjerne mål, livslange prosjekter, varige forpliktelser, evige forbund, uforanderlige identiteter. Det er umulig for et menneske å bygge varige håp om jobb, eller yrke, ikke en gang på egne ferdigheter; en kan vedde på at om ikke så lenge, vil jobben forsvinne, profesjonen forandre seg til det ugjenkjennelige, ferdighetene ikke lenger være etterspurt. Spør deres studenter fra i fjor, og de vil fortelle Dem at etterspørselen etter ferdigheter varer kortere enn den tid som trengs for å tilegne seg dem. En kan heller ikke bygge fremtiden på partnerskap eller familie; i en æra preget av Anthony Giddens' "sammenløpende kjærlighet", varer ikke samhold lengre enn tilfredsstillelsen hos den ene av partene. Allerede fra starten gjelder forpliktelsene 'kun inntil nærmere beskjed er gitt', og dagens sterke hengivenhet kan kanskje bare forsterke morgendagens frustrasjoner.
Tøylesløs inflasjon, lunefulle valutakurser, flyktige formuer fra investeringer, er sammen om å gjøre at hver time i livet leves under et usikkert varsel, og at til at 'kontroll over fremtiden' flyttes fra beregnelighetens sfære til en sfære preget av sjansespill og magi. Moter som i dag ettertraktes av mange og beundres av alle, vil bli gjenstand for latter innen dagen er omme. Gårsdagens drømmer vil bli morgendagens mareritt, ting som har vært ettertraktet vil raskt miste sin forføreriske makt, dagens stolte eiendeler vil bli søppel lenge før de er ubrukelig eller har tapt sin stas, trygge tilholdssteder vil bli arena for de mest skremmende farer, sunn mat vil gjennoppstå som gift, hardt tilegnede teknikker for å oppnå det gode liv, vil bringe dødstrusler, og selv den tryggeste visdom vil bli avslørt som uvitenhet eller fordom." Dersom vi godtar deler av en slik beskrivelse av det samfunnet vi er en del av, begynner vi å øyne noen av de dimensjoner som bruken av Internet kan gi. Sentrale stikkord for å kunne forholde seg til slike samtidsforhold er; dynamikk, oversikt, tilgjengelighet og ikke minst et mer avslappet forhold til fysiske eiendomsforhold enten det gjelder forbruksartikler eller informasjon (f.eks. bøker).
Som vi også har behandlet annetsteds i dette kompendiet så er Internet svært godt skikket til å ivareta alle disse forutsetninger for å lykkes (eller lindre nåtidsmenneskets smerte).
Dynamikken er ivaretatt gjennom alltid oppgradert informasjon. Jeg merker etter et års bruk av Internet at man dersom man søker tidsriktig informasjon så er 3 måneder gammel informasjon så gammel at man ikke gidder lese det. Mens man derimot innenfor statiske felter gjerne leser 'gjennom tilfeldig tilgang' det som ser mest interessant ut, akkurat som ved bruk av bøker.
Oversikten er ikke naturgitt gjennom Internet heller, med sine 400 terrabyte (høsten 1994) med informasjon, men det er uansett det eneste stedet hvor en viss oversikt kan skaffes dersom man legger endel arbeid i det, f.eks. ved abbonnementer og en aktiv bruk av hotlist.
Tilgjengelighet har vært en av Internet sterkeste sider. Med en nærmest anarkistisk grunnholdning så har all informasjon vært gjort til 'public domain' dvs. fritt tilgjengelig. Den kommersialisering som Internet gjennomgår vil fortsette og fremtiden vil nok selektere brukerne i langt større grad enn i de pionérårene som er tilbakelagt. Men uansett så vil det være det eneste stedet, kostnadsvurdert eller ikke, hvor man har en slik tilgjengelighet til informasjon, uavhengig av bosted. Ingen land behøver slik sett ikke være usentrale i forhold til informasjon ei heller noen deler av et land. Sentralitet i forhold til informasjonstilgjengelighet vil således bli (og er allerede) opphevet. Således vil f.eks. fremtidens konkurransefortrinn utelukkende måtte bygges på hvem som vil kunne nyttigjøre seg informasjonen best og ikke hvor denne er tilgjengelig. Man opphever således ett av perifere land /distrikters problem, men likevel det minst viktige. Den som kan nyttiggjøre seg informasjon vil og har alltid vært den best skikkede til å tilegne seg den. Det er derfor viktig å advare mot overdrevne forestillinger mot at ethvert lokalsamfunn gjennom Internet nå vil kunne blomstre fordi likheten i tilgang på informasjon, samtidig, nå er gjort absolutt. Et ressursfattig samfunn /område har ingen nytte av denne informasjonen.
Kybersamfunnet åpner for en økt bofrihet, men denne er som sådan en overlevning av en illusjon, fordi bruken av et kybersamfunn som et andre hjem, ansporer til økt kontakt og felles miljøutveksling mellom likesinnede. Tesene om at jo mer 'high tech' et samfunn har desto større behov for 'high touch' (høy kontaktflate mellom mennesker) har hittil bekreftet sin berettigelse. (Naisbitt: Megatrends, 1985)
Skillet mellom områder som vinner og taper i kampen om bosetting i fremtiden vil nok heller stå mellom hvem som klarer å skape et fruktbart miljø for bruken av det kollektive rom som kontaktflate mellom mennesker, enn mellom hvem som har mest kunnskap om Internet.
Når det gjelder for våre vestlige kulturer å kunne oppnå et mer avslappet forhold tilfysiske eiendomsforhold enten det gjelder forbruksartikler eller informasjon (f.eks. bøker), så tror vi at Internet kan bidra til store forbedringer.
Det er viktig for bedrifter som skal drive forretning gjennom Internet at det vil komme helt nye idéer for at man behøver å ha alt innenfor sin egen sfære, hjem eller bedrift.
Vi merker gjennom vår bruk av Internet flere klart endrede vaner i forholdet til det å måtte eie noe for at du skal kunne nyttiggjøre deg det. Det kopimaskinen ikke har greid å redusere av opphavsrett tar Internet seg av. Altså utfra vår kulturelle oppvekst er slike tanker uhyrlige, men det synes klart at man vil tjene mye på å forberede seg mentalt på en utvikling hvor ikke nødvendigvis alle produkter vi i dag kjenner er kommersialiserbare. ( Den videre diskurs rundt disse forhold vil bli behandlet i kap. 4.5. Hva er kommersielt i fremtiden ?).
I tilknytning til dette punktet er det som er viktig å merke seg at dette vil påvirke forbruksstrukturen. F.eks så vil bruken av Internet i forholdet til brosjyresøk i forhold til kjøp av produkter, føre til en total omlegging av papirforbruket i den industrialiserte verden. Bare i England trykkes det 120 mill. turistbrosjyrer hvert år (Sisman, Green Flag International), på verdensbasis en middels regnskog bare på turistbrosjyrer. Tilgjengelighet av kunstverk har lenge eksistert i reproduksjoner. Gjennom Internet og LCD skjermer på veggen, anses det som den høyeste mote blant New York sosieteten å bestille originale kunstverk hjem, som byttes av kunsteren hver dag, eller hver 14.dag etter ønske. (Hvordan skal de kontrollere at ikke kunsteren også samtidig har levert til en tilsvarende kunde i Hong Kong? eller til fire millioner mennesker i Norge?) For første gang i den visuelle kunst's historie vil det ikke lenger kunne påvises noe skille mellom kopi og orginal. Dette gjør at man må forholde seg til andre holdninger til eiendomsinteressen som er forbundet med endel forbruksgjenstander.