Som nevnt over, er noe av ideen med WWW å favne eksisterende- og nye Internet baserte informasjonssystemer. Samtidig introduserte WWW et nytt begrep og et nytt system som plasserte seg ved siden av systemer som f.eks. Gopher og FTP (se figur 1).
Vi snakker om begrepet «hypermedia», protokollen HTTP (Hypertext Transfer Protocol) og «språket» HTML (Hypertext Markup Language).
HTTP (2) er beskrevet andre steder i kompendiet og grunnleggende HTML er forkunnskaper , så la oss se på begrepet hypermedia.
Mange vil nok allerede være kjent med ordet hypertekst. Dette er tekst der det finnes referanser eller såkalte linker videre til annen tekst, innen samme tekst eller til et annet dokument. I et hypertekst system i form av et dataprogram, vil programmet gjøre det mulig å følge linkene ved f.eks. å klikke på dem eller på annen måte velge dem.
Det finnes mange hypertekst systemer i dag, og noen kjente er muligens hjelpesystemet til Microsoft Windows, programmet Hypercard for Mac samt DynaText systemet fra Electronic Book Technologies.
Hva er så hypermedia slik World Wide Web benytter dette?
Hypermedia betyr bare at man ikke lenger begrenser seg til tekst som informasjonstype. Innenfor WWW kan man integrere lyd, bilde og digital video i tillegg til ren tekst, og for hver av disse datatypene gjelder at informasjonen kan befinne seg hvor som helst på Internettet.
Vi har tidligere sett at WWW favner mange forskjellige applikasjonsprotokoller, os sammen med åpenheten, klient/tjener modellen og støtten for de forskjellige datatypene, betyr dette at
World Wide Web kan brukes som et globalt «lim» for å binde sammen informasjon på Internettet.