Vi har til nå kun sett på grunnleggende HTML tager, dvs. tager som brukes for å formattere og strukturere teksten i dokumentet. Men HTML er et språk for å kode hypermedia systemer, og vi skal nå se på mekanismene for dette. Sentralt i dette bildet står de to begrepene URL og link.
Men før vi gjør dette, kan det være nyttig å se tilbake på figur 1
på side 
. Figuren viser en Web klient som ber om og mottar
et dokument fra en HTTP tjener via protokollen HTTP. Men HTTP er bare en
av flere protokoller som kan brukes fra en Web klient. Web klienter skal
f.eks. også minst kunne snakke med FTP tjenere, News tjenere og Gopher
tjenere. Noen Web klienter kan også snakke med WAIS databaser.
Nettopp denne støtten for flere protokoller, er noe av grunnen til at man snakker om hypermedia til forskjell fra bare hypertekst. Andre medier i Web rammeverket, er lyd, bilde og video, men rent teknisk er dette bare filer som overføres fra en eller annen server som Web klienten kan snakke med.
Siden Web støtter mange forskjellige protokoller, er det klart at man må ha en metode for å angi for en Web klient hva slags objekt den skal hente. Metoden må fortelle hvilken protokoll som skal benyttes, hvilken maskin man skal henvende seg til, og til slutt et entydig navn på objektet innenfor den maskinen man kommer fram til.
Denne lille oppfriskningen av hva World Wide Web er, var ment som motivasjon for avsnittet som følger.