SATS/TEKNIKKER OG UTSTYR INNEN DESKTOP PUBLISHING PageMaker 5.0 er kommet. Tar sikte på direkte konfrontasjon med QuarkXPress Seybold Rep. on Desktop Publish. 7 nr.5: 27-30 (jan.93) Desktop-programmenes "bestefar" PageMaker og dets opphav Aldus har lenge vært trette av å bli nevnt som nr. 2 i konkurransen med Quark XPress. Utgave 5.0 er etter Aldus' mening bedre enn Quark XPress. De har tilogmed sendt ut en liste med "Top 10 Quark-beaters" og en brosjyre med 75 punkter, hvor PageMaker nå skulle være bedre enn Quark XPress. I forberedelsene til den kampanjen, som Aldus nå vil kjøre, har man benyttet seg av den enorme basen av eksisterende kunder. I løpet av seks uker ble alle kunder i Nord-Amerika ringt opp, noe som bare lot seg gjøre fordi hver eneste ansatt ble pålagt å bruke 15 timer på saken. PageMaker vil slå Quark XPress på tre hovedområder: Egenskaper (facilities), hastighet og brukergrenseflate. Seybold-folk har arbeidet med en testutgave - en såkalt beta-versjon av en 486/33 PC og er temmelig imponerte over hastigheten ved rotering av TIFF-bilder og tekst på skjermen. Rotering kan skje i trinn på 0,1 grad, programmet kan fargeseparere direkte, det finn flere typografiske egenskaper, "Expert kerning" følger med i en Addition, det finn bedre muligheter for produksjon av lange dokumenter (generering av innholdfortegnelser, fotnoter, toppnoter mm.). Fargestyring, trapping og noen få andre ting er stadig "underveis", men kommer. For øvrig har Aldus et spesielt program til trapping - TrapWise. EO: desktop publishing, ombrekking, satsfremstilling, PageMaker 5.0, Aldus Quark XPress GI 182/93 ### Williams, R. Definer din terminologi Desktop Communications nr. 10: 11-13 (1992) Skrifter kan idag skaleres fritt, og man kan derfor ikke lenger kalle hver punktstørrelse for en separat skrift. Terminologisk er det også litt forvirring, når man bruker engelske faguttrykk. Ordet Typeface dekker en skriftfamilie som f.eks. Times ordinær, Times kursiv, Times fet. Det engelske ordet font dekker en skrift i en størrelse, form og trykkelse. Times ordinær 10 punkt er således en font, hvilket man på dansk kaller et garnityr. Med skalerbare skrifter blir det vanskeligere å opprettholde disse definisjonene, hevder forfatteren. Selv skriftleverandørene kaller sine skriftdisketter fonts. Typefaces og skriverskrifter dannes fra samme skrift. EO: desktop publishing, satsfremstilling, skrift GI 183/93 ### Nielen-Haberl, A. Lasersetter - high-tech med forbehold Desktop Dialog nr. 12: 30-36 (4 s.) (1993) Idag blir kompliserte sammenhenger som oftest forenklet. Man hører ofte slagord som "Trommelsettere er bedre enn capstan-settere" uten nærmere begrunnelse. For å unngå at investeringsbeslutninger tas på et løst grunnlag, forsøker forfatteren i artikkelen å gi et innblikk i de generelle og kritiske funksjoner i moderne PostScript lasersettere. Han fremhever forskjellene mellom trommel- og capstan-settere og peker på kritiske punkter, som har innvirkning på presisjon og kapasitet. De forskjellige typer illustreres med prinsipptegninger. EO: setter, trommelsetter, capstansetter, PostScript, lasersetter GI 184/93 ### Ronald, K. Denokratisering av farger Graphic Repro 13 nr. 11: 10,11 (des.92) På samme måte som desktop publishing (DTP) bragte store endringer innenfor grafisk industri, spesielt for setterier, er den samme teknikken nå i ferd med å gjøre seg gjeldende på fargeområdet. Et av de firmaer, som er i ferd med å utvikle DTP fargeprogramvare, som kan konkurrere med fagmannens kunnskaper, er EFI - Electro-nics For Imaging. Artikkelen beskriver hvordan fargestyringsprogrammet EfiColor og redigeringsprogrammet Cachet lagrer data om trykkforhold og styrer fargereproduk-sjonsprosessen. Ved hjelp av programmet unngår man å kalibere den brukte skjerm-terminalen, som likevel aldri kan vise de korrekte trykkfargene. En versjon av programmet kommer i første halvdel av 1993 som en Xtension til Quark XPress. Photo CD data kan allerede leses inn i Cachet via en standard Macintosh CD-spiller. Den høye kvaliteten og de lave skanneprisene vil gi reproanstalter stor konkurranse. EO: desktop publishing, fargerepro, kalibrering, programvare, EfiColor GI 185/93 ### Braswell, F.M. Alle bør lære PostScript Desktop Communications s. 27-29 (jan/feb.93) Normalt fungerer alt bra når man sender en fil til utskrift i et PostScript-format, men hva gjør man når det oppstår feil ? Hvis en feil oppstår, kan den ofte rettes uten at operatøren er PostScript-programmerer. Når en feilmelding oppstår, skal man 1) lese feilmeldingen og 2) rette i sitt dokument etter meldingen. Meldingen består av feilen og rettekommandoen, f.eks. %% (Error:limitcheck, Offending Command:stroke)%%. Feiltypen er limitcheck, som oppstår når en fils kompleksibilitet overstiger det RIP'en formår. Offending Command er den kommando PostScript prøvde å utføre. I dette tilfelle er det en "stroke", som PostScript ikke kan gjenkjenne. PostScript har 25 forskjellige feiltyper. Quark XPress oversetter feilmeldingene til egne koder, f.eks. error-8133, men Quark viser umiddelbart før meldingen de vanlige %%. Problemet kan ofte løses ved først å skrive ut filen til en disk og deretter overføre den til bildesetteren med font download eller kommunikasjonsprogramvare. Artikkelen beskriver hvorledes man endrer i en jobb for å feilkorrigere, gir informasjon om bøker, som beskriver feilrettinger, sam viser til de vanlige rettelsesprosedyrer. EO: desktop publishing, reproduksjon, satsfremstilling, feil, PostScript GI 186/93 ### Fisher, P. Adobe Acrobat Om Adobes Acrobat - kanskje det viktigste produkt siden PostScript Desktop Publishing Commentary 8 nr. 8: 6-9 (feb.93) Adobes nye standard kan meget vel vise seg å være den mest bemerkelsesverdige utvikling siden PostScript kom for ti år siden. Mange i bransjen har sikkert tidligere hørt om Acrobat, som under utviklingen ble omtalt som Carousel - et varemerke som åpenbart var opptatt av en annen produsent. Ifølge Adobe Systems er det nå like mange brukere av PostScript, som det er innbyggere i UK, nemlig 55 millioner. Mer enn 5000 programmer kan bruke PostScript, og på "Adobespråk" er firmaets oppgave å tilby brukerne av forskjellige plattformer muligheten for å utveksle informasjonsrike dokumenter. Produktfamilien Acrobat er designet for å arbeide sammen med Macintosh OS, Windows, PC(DOS) og Unix, og gjør det mulig på en av disse plattformer å se PostScript-dokumenter, som er opprettet i de andre miljøer, uansett om man har det programmet, som dokumentet er opprettet i i sin datamaskin eller ikke. Hvis man ikke har de skrifter, som er benyttet i dokumentet, velger systemet automatisk den skriften, som ligner mest mulig av de skrifter, som er tilstede i datamaskinen. Dokumentene kan også mottas og sendes elektronisk. Umiddelbart er Acrobat vel egnet til overføring av dokumenter, men systemet åpner for mange andre fremtidige muligheter. Ifølge opplysninger vil Acrobat komme på markedet i tredje kvartal 1993. EO: desktop publishing, kompatibilitet, programvare, PostScript, Acrobat Artiklene er hentet fra Grafisk Institutts World Wide Web server. Artikkelsamlingens Web adresse er http://www.gi.no/Docs/LU/LU494.html. Oslo, 22. mars 1995, ......