[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Spacetec flyr høyt

På hugget hele tiden


TROMSØ: 14 ganger i døgnet passerer jordobservasjonssatellittene Nordens Paris. To timer etter får miljøovervåkerne full oversikt over oljesøl og annen forurensing i nord, opp på sine skjermer.

GUNHILD M. HAUGNES

Disse satellittbildene har blitt et uvurderlig verktøy for miljøvernerne takket være Tromsø Satellittstasjon (TSS) og firmaet Kongsberg Spacetec.

Satellittstasjonen ble etablert på midten av 60-tallet. Etter hvert så flere av ingeniørene ved stasjonen behovet for bedre maskinvare og programvare, som kunne behandle, prosessere og distribuere dataene som kom ned fra oven.

Spacetec blir født

Et nytt selskap, Drive Electronics, sprang derfor ut fra satellittmiljøet i Tromsø i 1982. Drive ble nedlagt etter to års virksomhet, men en ny bedrift oppstod på ruinene til Drive. Bedriften fikk navnet Spacetec.

Spacetec rundet nylig ti år og har for lengst kommet over den kritiske fasen svært mange nystartede teknologiselskaper bukker under for. Selskapet har fortsatt et nært samarbeid med TSS, er lokalisert i samme bygg og drar fordeler av den fysiske nærheten til en operativ satellittstasjon.

I fjor vår ble selskapet kjøpt opp av Kongsberg-gruppen, tidligere Norsk Forsvarsteknologi, og heter nå Kongsberg Spacetec.

Spacetec håver inn kontrakter i stor skala. Det startet med utbyggingen av bakkeinstrumentene for ERS-1 satellitten. Siden har bedriften levert utstyr og systemer til ERS-2 og Ariane 5 bæreraketter.

Siste skudd på stammen er en 18 millioners kontrakt med romfartsorganisasjonen ESA. I 1998 skal miljøsatellitten Envisat skytes opp. Spacetec skal levere utstyr til bakkestasjonen sammen med det franske firmaet Thomson CFS. Hvis leveransen blir vellykket, skaper dette et godt fundament for flere fete kontrakter.

Spacetec er også med i planleggingen av den framtidige bakkestasjonen på Svalbard.

Internasjonalt samarbeid

Spacetec samarbeider nært med det amerikanske selskapet Datron. Datron er en av de aller største antennebedriftene i verden. Sammen utvikler Datron og Spacetec helhetsløsninger for bakkestasjoner over hele verden.

Spacetecs eksportandel er på rundt 70 prosent og de har levert til flere land i Asia og Europa. I tillegg er Afrika på gang.

-- Det går bra for oss nå, men i denne bransjen nytter det ikke å hvile på laurbærene, sier økonomisjef Knut Halvor Johannesen.

-- Vi utvikler høyteknologiprodukter og må alltid ligge i forkant. En bedrift som Spacetec vil av den grunn alltid være en høyrisikobedrift. Det er utrolig krevende, men spennende også, sier Johannesen.

Johannesen er glad for å ha fått en så tung bedrift som Kongsberg-gruppen inn som eier og mener Spacetec drar nytte av deres apparat og erfaring i internasjonale markeder.

Ingeniørtung

Hele 33 av staben på 45 er sivilingeniører eller har en Master of Science-grad, de fleste innen IT eller fysikk. Spacetec satser mye på å få tak i de beste folkene.

-- Vi har en god dialog med Universitetet i Tromsø og vi er stadig innom der for å markedsføre oss som en attraktiv arbeidsgiver. Vi er avhengige av å ha toppfolk på huset for hele tiden å være på hugget. Hele vår verdiskapning ligger i hodene på de ansatte, sier Johannesen.

Spacetec legger derfor stor vekt på arbeidsmiljøet. Folk skal trives og være stolte av arbeidsplassen sin. Teknologien får ikke styre alt.

Spacetec har også gitt liv til en ny virksomhet innenfor medisinsk bildebehandling. Det nystartede datterselskapet Medicom skal blant annet selge Spacetecs egenutviklede system for PACS (picture archiving and communication systems)

Når Cray ikke er nok


Datarommet hos Tromsø Satellittstasjon er en salig blanding av IT-utstyr. Her finner du alt fra antenneutstyr til vanlige PCer.

-- Det er heller ikke så lenge siden de siste ND-maskinene ble tatt ut av drift, sier Einar Grønås -- en av gründerne av Spacetec.

Når satellitten passerer Tromsø har satellittstasjonen bare ti minutter på seg til å lese ned en datamengde på 10 gigabyte. Hastigheten er på 12.5 megabyte per sekund. Dette er ikke engang Crayen i stand til å håndtere sånn uten videre.

Først blir satellittbildene lagret på en superrask streamer, Pegasus. Siden blir dataene konvertert fra satellittformat til dataformat og en enorm prosesseringsjobb starter.

En rekke maskiner er i sving, blant annet en Challenge-maskin fra Silicon Graphics og Cesar, en tungregnemaskin opprinnelig utviklet av Forsvarets Forskningsinstitutt. Datterselskapet Kongsberg Informasjonskontroll i Asker har utviklet programvare som får fart på databehandlingen.

Klar for telenettet

Deretter gjøres dataene klare til å sendes ut på telenettet. To timer etter nedlessingen kan kundene studere de ferdige satellittbildene på sine dataskjermer.

Dataene fra satellittene brukes i dag til å skaffe oversikt over beiteområder i Finnmark og oljesøl i havet. Mer ukjent er det kanskje at satellittene også får med seg hvilke bønder som har gjort unna høstpløyingen.

Satellitt-dataene gjør også det mulig å beregne havtemperaturer. Dette er viktige verktøy for blant annet Meteorologisk Institutt og fiskeoppdrettere, som skal bestemme de mest gunstige stedene for oppdrett og beregne algeoppblomstringen.

Spacetec jobber på spreng med å få ned distribusjonstiden. Hvis en oljekatastrofe er på gang, er hvert spart minutt kostbart.

-- Om et års tid tipper jeg vi er nede i en time, sier Grønås som ikke utelukker at moderne PC-teknologi om kort tid vil erstatte noen av de tunge systemene som i dag dominerer datarommet.

OPP: Kongsberg Spacetec og Knut H. Johannesen har suksess. (Alle foto: Gunhild M. Haugnes)

PASSERER: ERS-1 satellitten passerer og Reidar Norheim ved Tromsø Satellittstasjon sørger for at alt går riktig for seg.

ANTENNE: Gammelt og nytt i skjønn forening på datarommet. Einar Grønås viser her eldre mottakerutstyr, mens hypermoderne PCer skimtes i bakgrunnen.


KONGSBERG SPACETEC
Spacetec ble etablert i 1985, ble kjøpt opp av NFT, Kongsberg-gruppen våren 1994.

Ansatte:

45

Omsetning:

ca 35 millioner kroner

Mål:

Ledende leverandør av systemer for satellittbasert jordobservasjon

Eksportandel:

ca 70 prosent

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 23/11-95, kl. 19.41 cw@oslonett.no